Transparenskrav i EU, maktskifte i DeepMind og norske språkmodeller på trappene

August har en egen rytme. Halve Norge er fortsatt på hytta, e-postene går tregere, og likevel er dette uken der ting faktisk skjedde. EU skrudde på et regelverk søndag 2. august. Google byttet ut ledelsen på hele KI-siden onsdag. Og på mandag – altså i morgen når du kanskje leser dette – slipper Nasjonalbiblioteket et sett språkmodeller som er trent på noe ingen andre land har fått til på samme måte.

La oss ta det i tur og orden.

EU skrudde på transparenskravene – Norge står fortsatt utenfor

Søndag 2. august begynte nye åpenhetskrav for kunstig intelligens å gjelde i EU. Kjernen er artikkel 50 i KI-forordningen, og den handler om noe ganske enkelt: du skal vite når du snakker med en maskin.

Konkret betyr det at brukere skal informeres når de kommuniserer med et interaktivt KI-system, at KI-generert eller manipulert innhold skal merkes maskinlesbart, at deepfakes skal opplyses om, og at systemer for følelsesgjenkjenning og biometrisk kategorisering må være åpne om hva de driver med. For systemer som allerede lå ute i markedet før 2. august, er selve vannmerkingskravet utsatt til 2. desember 2026.

Samtidig ble Kommisjonens håndhevingsmyndighet overfor tilbydere av generelle KI-modeller (GPAI) operativ. Selve pliktene har gjeldt siden august 2025 – det som kom nå, er tennene.

Og her er det verdt å være presis, for datoen har byttet betydning underveis: høyrisikoreglene i vedlegg III, som alle brukte 2025 på å forberede seg til, ligger ikke lenger i denne datoen. Gjennom Digital Omnibus ble de skjøvet til 2. desember 2027, og for KI innebygd i regulerte produkter helt til 2. august 2028. Så hvis du har lest en artikkel fra i fjor som sier at 2. august 2026 er dagen høyrisikoregimet slår inn – den er utdatert.

For norske virksomheter er det en ekstra krøll: KI-forordningen er fremdeles ikke innlemmet i EØS-avtalen, og har derfor ikke direkte rettsvirkning her hjemme. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung har opplyst til NTB at regjeringen tar sikte på å sende lovendringene på høring høsten 2026, med mål om å legge fram en ny KI-lov våren 2027 – og at tidsplanen avhenger av forhandlingene med EU om EØS-tilpasninger.

Det er verdt å stoppe litt ved den setningen. Den opprinnelige planen, slik den ble kommunisert da lovforslaget gikk på høring 30. juni i fjor, var at loven skulle gjelde fra sensommeren 2026. Altså nå. Departementet fikk inn i underkant av 150 høringssvar. Så gikk det som det ofte går: EØS-mekanikken tar den tiden den tar.

I praksis betyr det at en norsk virksomhet i dag lever i et mellomrom. Selger du inn i EU, gjelder kravene fra søndag. Selger du bare her hjemme, gjelder de ikke ennå – men de kommer, og det er ingen grunn til å tro at innholdet blir vesentlig annerledes. Jeg vil tro de fleste som allerede har begynt å merke KI-generert innhold, kommer til å fortsette med det uansett hva EØS-komiteen lander på.

Nkom er utpekt som nasjonalt koordinerende KI-tilsyn, sammen med sektortilsynene. KI Norge er etablert under Digdir som nasjonal arena, med en regulatorisk sandkasse på plass. Rammeverket står klart. Det er bare loven som mangler.

Google flyttet på nesten hele KI-ledelsen på én dag

Onsdag 5. august kom meldingen fra Sundar Pichai: Demis Hassabis går av som administrerende direktør for Google DeepMind. Han blir styreleder for enheten og chief scientist i Alphabet, og fortsetter som toppsjef i Isomorphic Labs.

Koray Kavukcuoglu, som har vært teknologidirektør i DeepMind og Googles chief AI architect, tar over den daglige driften – men med tittelen senior visepresident, ikke CEO, og med rapporteringslinje rett til Pichai. Han får ansvar for Gemini-modellene, frontier-forskningen og teamene rundt Gemini-appen og utviklerverktøyene.

Samme dag annonserte Jeff Dean at han slutter etter 27 år. Han går sammen med Quoc V. Le, Oriol Vinyals og Sanjay Ghemawat for å starte Discovery Loop, et uavhengig public benefit-selskap som skal jobbe med modeller som forbedrer seg selv med lite eller ingen menneskelig tilbakemelding. Google er investor og skyleverandør, og sier de skal samarbeide med det nye selskapet.

Google understreker at de to kunngjøringene ikke henger sammen. De kom likevel samme dag, og markedet leste dem samlet: Alphabet-aksjen falt rundt fem prosent.

Pichai kombinerte omrokeringen med tall som skulle vise fart, ikke retrett – blant annet at Gemini-appen har passert 950 millioner månedlige brukere. Utad var reaksjonene mindre optimistiske. Tidligere Google-ansatte pekte på at Gemini-ledelsen nå i praksis er skiftet ut, og at nedgraderingen fra CEO til SVP kan leses som at DeepMinds gamle uavhengighet er over.

Min egen lesning er kanskje litt kjedeligere enn dramaturgien tilsier. Hassabis har ifølge flere kilder gradvis trukket seg vekk fra produktbeslutningene i over et år. Dette formaliserer noe som allerede var virkeligheten. Han er nobelprisvinner i kjemi for AlphaFold, ikke produktsjef, og han sa det selv i meldingen til de ansatte: den viktigste anvendelsen av KI bør være å forbedre menneskers helse.

Det som er mer interessant enn tittelbyttet, er hva Discovery Loop signaliserer. Fire av Googles tyngste forskere setter seg ned for å jobbe med selvforbedrende systemer, i et selskap som er organisert som public benefit corporation. Det er samme selskapsform Anthropic bruker. Det begynner å bli et mønster.

OpenAI svarte Apple – og telte ordet «fail» nesten femti ganger

Onsdag kveld leverte OpenAI en 31 siders begjæring om å få Apples søksmål avvist. Saken gjelder påstander om tyveri av forretningshemmeligheter: Apple hevder at OpenAI systematisk har hentet ut konfidensiell maskinvareinformasjon via tidligere Apple-ansatte og gjennom jobbintervjuer.

OpenAIs forsvar er interessant fordi det stort sett unngår spørsmålet om hvem som så hva. I stedet angriper de premisset: Apple har ikke beskrevet informasjonen presist nok til at den kvalifiserer som forretningshemmelighet, og Apples egne sikkerhetsrutiner undergraver kravet. Selskapet lot ansatte bruke private iCloud-kontoer til jobb, og trakk ikke tilbake tilganger ordentlig ved avgang. Som OpenAI formulerer det: Apple kan ikke gjøre de forutsigbare konsekvensene av sine egne systemer og retningslinjer om til bevis for tyveri.

Tonen er ikke akkurat dempet. Begjæringen kaller søksmålet grunnløst og et påskudd, og hevder at Apple bruker det til å kompensere for egne problemer med å beholde folk og for å ha mislyktes med å få KI inn i produktene sine. Varianter av ordet «fail» dukker opp nesten femti ganger i dokumentet. OpenAI låner også Apples egen formulering tilbake og kaller søksmålet råttent i kjernen.

Apple ba tidligere i uken om midlertidig forføyning og hurtig bevisopptak, og skal ha funnet ytterligere elleve tidligere ansatte som kan ha vært involvert. OpenAI har frist 17. august på å svare på forføyningsbegjæringen, og muntlige forhandlinger er berammet til 1. oktober i San Jose.

Bakteppet er at de to selskapene fortsatt har et samarbeid som gir Apple-brukere tilgang til ChatGPT gjennom Siri, samtidig som OpenAI etter alt å dømme bygger sin egen maskinvare. Det er en ubehagelig posisjon for begge.

Anthropic ansatte en diplomat

Torsdag utnevnte Anthropic Tino Cuéllar til sin første Chief Global Affairs Officer. Cuéllar er tidligere dommer i Californias høyesterett og har ledet Carnegie Endowment for International Peace.

Det er en ansettelse som gir mening når man husker hva som skjedde i februar. Da beordret president Trump alle føderale etater å slutte å bruke Anthropics teknologi, etter at selskapet nektet Pentagon ubegrenset tilgang. Forsvarsminister Pete Hegseth stemplet Anthropic som «supply chain risk» – en betegnelse som normalt brukes om selskaper man mistenker for å være forlengede armer av fremmede makter. Anthropic svarte at ingen grad av press ville endre standpunktet deres om masseovervåking av egne borgere og fullautonome våpen, og varslet at de ville utfordre stemplingen i retten.

Et halvt år senere ansetter de altså en tidligere høyesterettsdommer til å håndtere myndighetsrelasjoner. Det er ikke tilfeldig.

Enkelte kilder melder at Det hvite hus samme dag møtte Anthropic, OpenAI, Google og Meta om et ennå upublisert rammeverk for KI-regulering. Jeg har ikke funnet dette bekreftet i primærkilder, så ta det for hva det er – men det passer inn i et bilde der amerikansk KI-politikk i økende grad utformes i lukkede rom sammen med de selskapene som skal reguleres.

Børsen: Palantir leverte, og OpenAIs prospekt nærmer seg

To finansielle nyheter er verdt å nevne, med litt ulik grad av sikkerhet.

Palantir la fram Q2-tall tirsdag som ifølge flere sammenstillinger viste en omsetning på 1,94 milliarder dollar – nesten en dobling fra i fjor – med særlig sterk vekst i amerikansk kommersiell virksomhet. Poenget er ikke Palantir i seg selv, men at KI-inntekter i bedriftsmarkedet begynner å dukke opp som faktiske tall i faktiske regnskaper, ikke bare som pilotprosjekter.

Og så er det OpenAI. Selskapet leverte et konfidensielt S-1-prospekt til det amerikanske finanstilsynet 22. mai, ifølge rapportering fra blant andre Fortune, CNBC og Reuters, med sikte på børsnotering i september. Verdsettelsen som har vært nevnt ligger et sted mellom 852 milliarder dollar og over én billion.

Det som nå ventes, er den offentlige versjonen av prospektet – etter regelverket blir det tilgjengelig omtrent 15 dager før roadshowet starter, altså trolig i siste halvdel av august. Flere sammenstillinger anslår midten til slutten av måneden.

Da blir tallene som til nå har lekket ut i biter, samlet i ett dokument med strafferettslig ansvar for riktigheten: månedlig omsetning, brukertall, og ikke minst enhetsøkonomien. De anslagene som har sirkulert peker mot betydelige underskudd per omsatt krone. Jeg vil vente med å gjengi konkrete tall til dokumentet faktisk foreligger – dette er sekundærkilder som siterer hverandre, og forskjellen mellom «rapportert» og «bekreftet» er ganske stor akkurat her.

Uansett blir det interessant lesning. Det er første gang offentligheten får se hele det økonomiske bildet til det selskapet som har definert de siste fire årene.

Nasjonalbiblioteket slipper nye Borealis-modeller mandag

Dette er ukens viktigste norske sak, selv om selve lanseringen skjer over helgen.

Mandag 10. august klokken 09.30 inviterer Nasjonalbiblioteket til lansering av et nytt sett norsktrente språkmodeller i Borealis-serien. Det som gjør dette spesielt: for første gang er opphavsrettsbeskyttet tekst fra norske aviser brukt i både grunntrening og fintrening, på bokmål og nynorsk.

Grunnlaget er avtalen mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor, der staten betaler for retten til å bruke avisinnhold i modelltrening. Regjeringen har bevilget midler til å kompensere avisene, og Nasjonalbiblioteket har uttalt at Norge er først i verden med en slik ordning.

Både kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery og digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung deltar. På programmet står også innlegg fra Helsedirektoratet og Sigma2 om hvordan de bruker Borealis-modellene, og fra Heather Broomfield i KI Norge. Arrangementet er gratis, åpent for alle, og strømmes.

Jeg synes dette fortjener mer oppmerksomhet enn det kommer til å få. Hele diskusjonen om treningsdata og opphavsrett har de siste tre årene handlet om søksmål – forlag mot modellselskaper, avisredaksjoner mot skrapere, illustratører mot bildegeneratorer. Her har noen i stedet satt seg ned og laget en avtale. Rettighetshaverne får betalt, modellene får tilgang til moderne norsk, og resultatet legges ut til fri bruk for både offentlig og privat sektor.

Det er ikke perfekt. Det er statsfinansiert, det gjelder innhold som er eldre enn ett år, og det løser ikke det globale problemet. Men det er en modell som faktisk fungerer, og den kommer fra et lite land med et lite språk.

Arendalsuka: digital suverenitet står på programmet

Neste uke er det Arendalsuka, og KI-teltet på Tyholmen har et program som sier ganske mye om hvor debatten står.

Torsdag 13. august arrangerer Språkmodellklynge Norge – med UiO, NTNU, Nasjonalbiblioteket, Språkrådet og Sigma2 – en sesjon som rett og slett heter «Språkmodeller og digital suverenitet: hva er Norges strategi?». Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland deltar. Spørsmålet de stiller er om det i det hele tatt er mulig å utvikle konkurransedyktige språkmodeller i Norge.

Tirsdag 11. august inviterer Digital Norway til paneldebatt om KI og ledelse med Nicolai Tangen fra NBIM og toppledere fra norsk næringsliv. Samme dag har Integreat en sesjon om KI-agenter, med blant annet et innlegg med den ærlige tittelen «KI-loven: Retten til en dårlig forklaring».

Den tittelen er verdt å merke seg. Retten til forklaring er en av de tingene som høres selvsagt ut i lovtekst og blir vanskelig i praksis. Hva er egentlig en tilstrekkelig forklaring på hvorfor en modell avslo lånesøknaden din?

Åpne vekter: det som skjedde rett før uken, og hvorfor det betyr noe

Strengt tatt hører dette til uke 31, men det former uke 32.

27. juli slapp Moonshot AI de fulle vektene til Kimi K3 – en MoE-modell med 2,8 billioner parametre totalt, hvorav rundt 104 milliarder aktiveres per token, med en kontekstvindu på én million tokens. Det er den største åpne modellen som er sluppet til nå.

Men «åpen» og «kjørbar» er to forskjellige ting. Moonshot anbefaler selv konfigurasjoner med minst 64 akseleratorer for produksjonsdrift. For de fleste av oss er API-et fortsatt den praktiske veien inn. Verdien ligger andre steder: uavhengige forskere kan faktisk inspisere hvordan ekspert-rutingen fungerer, teams kan finjustere og kjøre luftgapet der det er påkrevd, og prispresset forplanter seg oppover i hele markedet.

Samme uke publiserte Anthropic sitt eget standpunkt om åpne vekter, der Dario Amodei presiserte at selskapet aldri har tatt til orde for forbud mot åpne modeller, og beskrev ikke-farlige åpne modeller som et fellesgode – samtidig som de fortsatt argumenterer for eksportkontroll på brikker og obligatorisk sikkerhetstesting.

Det er en nyanse som ofte forsvinner i debatten. Spørsmålet er ikke «åpent eller lukket», men hvilke modeller, hvilke kapabiliteter, og hvem som bærer risikoen.

Fra mitt eget verksted

Uken har gitt meg to bekreftelser på ting jeg allerede trodde, og det er alltid litt mistenkelig når det skjer. Men her er de likevel.

Den første handler om leverandøravhengighet. Se på hva som skjedde med Anthropic i februar: et amerikansk selskap ble i praksis svartelistet fra hele det føderale markedet over natten, ikke fordi teknologien var dårlig, men fordi de sa nei til en politisk forespørsel. Enhver bedrift med en Pentagon-kontrakt måtte plutselig dokumentere at de ikke rørte noe Anthropic-relatert.

Hvis du hadde bygget hele produktet ditt på én modell-API fra én leverandør, var det en ganske dårlig uke.

Dette er hele grunnen til at Elyra støtter over 30 LLM-leverandører og at nøklene er dine egne. Ikke fordi jeg tror noe spesielt om Anthropic, OpenAI eller Google – jeg bruker dem alle – men fordi valget skal ligge hos deg. Et bytte av modellleverandør skal være en linje i en konfigurasjonsfil, ikke et migrasjonsprosjekt.

Den andre handler om merking. Artikkel 50 krever at KI-generert innhold merkes maskinlesbart. Kravet gjelder ikke i Norge ennå, men det kommer, og for alle som selger inn i EU gjelder det fra søndag som var.

For utviklerverktøy er dette et interessant grensetilfelle. Er kode generert av en agent «KI-generert innhold» i forordningens forstand? Sannsynligvis ikke i den betydningen artikkel 50 sikter mot – bestemmelsen er rettet mot innhold som presenteres for allmennheten, med unntak blant annet der det foreligger menneskelig gjennomgang og redaksjonelt ansvar. En pull request som et menneske godkjenner, har begge deler.

Men jeg har uansett tenkt en del på sporbarhet i det siste. Elyra Skills er Markdown-filer som committes til git – det betyr at arbeidsflyten som produserte et resultat, ligger i historikken sammen med resultatet. Det er ikke merking i EUs forstand, men det er den samme underliggende ideen: du skal kunne se hvordan noe ble til.

Ellers har Elyra Conductor fått en runde med opprydding i prosjekthåndteringen denne uken, og Elyra SQL Server nærmer seg en versjon der HYBRID()-spørringer med Reciprocal Rank Fusion oppfører seg forutsigbart nok til at jeg tør skrive dokumentasjon om det. Det er den fasen hvor man oppdager at det vanskelige ikke var å få det til å virke, men å få det til å virke likt hver gang.

📌 Kort oppsummert

• 2. august: EUs transparenskrav (artikkel 50) trådte i kraft, sammen med Kommisjonens håndhevingsmyndighet over GPAI-modeller. Høyrisikoreglene er utsatt til desember 2027.

• Norge: KI-forordningen er fortsatt ikke i EØS-avtalen. Ny norsk KI-lov er varslet våren 2027, høring til høsten.

• 5. august: Hassabis blir styreleder i DeepMind, Kavukcuoglu overtar driften. Jeff Dean og tre kolleger starter Discovery Loop. Alphabet ned ~5 %.

• 5.–6. august: OpenAI krever Apples søksmål avvist. Frist 17. august, rettsmøte 1. oktober.

• 6. august: Anthropic ansetter Tino Cuéllar som første Chief Global Affairs Officer.

• Ventet: OpenAIs offentlige S-1 i siste halvdel av august, med sikte på notering i september.

• 10. august: Nasjonalbiblioteket lanserer nye Borealis-modeller trent på lisensiert norsk avisinnhold.

• 10.–14. august: Arendalsuka, med digital suverenitet og KI-loven på programmet.

Det som slår meg med denne uken er hvor forskjellig de to historiene ser ut. På den ene siden: milliardverdier, søksmål med femti «fail» i, styreromsomrokeringer som beveger børskurser med fem prosent, og et prospekt som skal rettferdiggjøre en verdsettelse på tusen milliarder dollar.

På den andre siden: en mandag formiddag i Henrik Ibsens gate 110, der noen skal fortelle om språkmodeller som forstår nynorsk, betalt for med offentlige midler og bygget på tekst som avisene faktisk har fått betaling for.

Den første historien er større. Jeg er ikke sikker på at den er viktigere.