Strømkøen, vannmerket og eleven som ble raskere av å tenke mindre

Det er den slags uke der ingen enkelt nyhet river taket av huset, men der du merker at gulvet har flyttet seg litt likevel. Norge diskuterte strøm. Utlandet diskuterte hvem som eier patchen. Og et sted i mellom lå en studie om skolebarn som gjør meg mer tankefull enn nesten noe annet jeg har lest i sommer.

Uke 34 gikk fra mandag 17. til søndag 23. august. Onsdag var offisiell flaggdag – kronprinsessens fødselsdag – og for de av oss som ikke er så flinke med flaggstang, ble det bare en helt vanlig onsdag med kaffe og terminalvindu. La oss gå gjennom det.

Datasenter-Norge fikk sin regnskapsuke

Hvis du bare skal lese én norsk sak fra denne uken, ta denne.

Onsdag kveld sendte Rødt brev til de parlamentariske lederne og energi- og miljøkomiteen på Stortinget med invitasjon til et bredt forlik om datasenterpolitikk. Tre krav: umiddelbar pause i tildeling av strøm til nye kommersielle datasentre, et nasjonalt konsesjonsregime med hurtigarbeidende utvalg, og oppfølging av Stortingets tidligere vedtak om kryptoutvinning.

Tallgrunnlaget er det som gjør saken interessant, uansett hva du mener om avsenderen. Statnett og NVE hadde per august 116 søknader om tilknytning og etablering av datasentre til behandling – rundt halvparten av alle søknader de sitter med. Både SSB og en fersk rapport fra Sintef og NTNU konkluderer med at datasentre over tid gir mindre verdiskaping per kilowattime enn annen kraftkrevende industri. Rødt-leder Marie Sneve Martinussen vil ha forliket på plass før Stortinget åpner i oktober, «slik at det ikke havner i skyggen av statsbudsjettet». Hun peker mot Danmark, der Folketinget har skrotet «først til mølla» til fordel for prioritering etter samfunnsnytte.

Det er verdt å merke seg at Rødt ikke er alene. Både Høyre og SV har tidligere i sommer etterlyst konsesjonskrav. Det er sjelden man ser den koalisjonen i samme setning.

Så, fredag kveld, kom tallene som setter alt dette i relieff. En undersøkelse Respons Analyse har gjort for Schneider Electric blant 1 009 nordmenn viser at bare 25 prosent mener det er riktig å satse på datasentre i Norge. Bare 16 prosent tror anleggene gir reell lokal verdiskaping der de etableres. Skepsisen er størst i distriktene – der anleggene faktisk bygges – med rundt 50 prosent negative, mot 35 prosent i de store byene.

Og så det som gjør funnet virkelig verdt å tenke over: 77 prosent vil at norske data skal lagres og behandles i Norge.

Der har du hele det norske dilemmaet i to tall. Vi vil ha suvereniteten. Vi vil bare ikke ha maskinrommet. Direktøren for datasentre i Norden og Baltikum i Schneider Electric, Erik Gjesdal, kaller det en «betydelig tillitsutfordring» for bransjen – og han har oppdragsgiverens interesse i å si det pent, men han har jo også rett. (Undersøkelsen er bestilt av en leverandør til bransjen. Det bør stå i klartekst, og nå gjør det det.)

Samtidig, i den andre enden av kapitalstrømmen: DN meldte fredag at Nscale – som bygger ut stort i Bjerkvik utenfor Narvik, med Aker som største eier – vurderer å hente opptil 28 milliarder kroner før en børsnotering i USA. Saken ligger bak DNs betalingsmur, og jeg har ikke sett tallene bekreftet fra andre hold, så ta beløpet som det er: en opplysning fra én kilde.

Internasjonalt peker pilene samme vei. CNBC meldte at Nvidia har begynt å opptre som mellommann – de kobler bedrifter som sitter på GPU-allokeringer, sammen med nordiske datasenteroperatører som har tomt, strøm og skall klart. Finansdirektør Colette Kress har tidligere bekreftet at selskapet «absolutt har engasjert seg» i slik matchmaking. Og tall fra JLL, gjengitt av Reuters, viser at neste bølge europeiske KI-datasentre i snitt vil ligge 175 km fra de store knutepunktene, mot 46 km for prosjekter fra 2022–2025. Klargjort tomt koster 2,36 millioner euro per MW i Amsterdam, London og Frankfurt – mot 512 000 euro i mindre byer. Sitatet fra JLLs EMEA-sjef er verdt å henge på veggen: datasentrene flyttes dit strømmen er, ikke omvendt.

Nord-Norge er «mindre byer» i denne regnestykket. Det er derfor Narvik ligger der det ligger på investorkartet.

Og for de som tror dette er en særnorsk krangel: guvernør Josh Shapiro i Pennsylvania signerte 18. august en executive order som gjør delstatens GRID-standarder juridisk bindende for datasenterutbyggere. Alle KI-datasenterprosjekter tas ut av delstatens hurtigsporordning for tillatelser, utbyggere må forplikte seg til lokal godkjenning og full finansiering av ny strøminfrastruktur, og NDA-er om datasenterprosjekter forbys. Samme Shapiro frontet en Amazon-utbygging på 20 milliarder dollar for ikke lenge siden. Stemningen snur fort når strømregningen kommer.

Studien jeg ikke får ut av hodet

The Economist omtalte 18. august en studie som fulgte 26 811 kinesiske skoleelever mellom 12 og 18 år. Omtrent 80 prosent oppga at de brukte KI-modeller som Doubao og DeepSeek. Forskerne er David Strömberg ved Stockholms universitet og Victor Lei og Wu Yanhui ved Universitetet i Hongkong.

Etter seks måneder hadde KI-brukerne i snitt 18 prosent høyere poengsum på hjemmeoppgaver. Tiden de brukte per oppgave falt fra 64 til 45 minutter.

På eksamen fikk de samme elevene i snitt 20 prosent dårligere resultater enn de som ikke brukte teknologien.

Det er ikke funnet som treffer hardest, egentlig. Det er undergruppen: elevene som brukte KI på leksene men fortsatt brukte omtrent like lang tid som de andre, gjorde det nesten like bra på eksamen som ikke-brukerne. Altså er det ikke verktøyet som er problemet. Det er tiden man sparer med det – og hva man gjør med den.

Det stemmer ubehagelig godt med en annen studie fra Middlebury College, referert i samme sak, som fant at studenter som brukte en chatbot til å lære seg et ukjent tema, gjorde det bedre på tester – og fortsatt bedre en uke senere. Forskjellen mellom de to funnene er ikke teknologien. Det er om du bruker den til å komme raskere frem, eller til å forstå bedre.

Jeg tenker på dette hver gang jeg lar en agent skrive en funksjon jeg selv kunne ha skrevet. Ikke fordi jeg tror jeg blir dummere av det – men fordi jeg vet nøyaktig hvilke deler av kodebasen min jeg forstår dårligst, og det er påfallende ofte de delene jeg gikk raskest gjennom.

Dette føyer seg inn i en rekke: Wharton-studien fra april om «kognitiv overgivelse», Harvard-forskningen om «AI brain fry», advarslene om middelmådighet på jobb. Mønsteret begynner å bli tydelig nok til at «det er for tidlig å si» ikke lenger er et godt svar.

SV vil forby KI-brillene – mens KI-loven fortsatt venter

Natt til lørdag meldte NTB at SV jobber med et representantforslag om å forby KI-briller i Norge, med unntak for briller som kan klassifiseres som hjelpemiddel.

– KI-briller er en «game changer» for personvern og retten til privatliv, sier stortingsrepresentant Mirell Høyer-Berntsen (SV) til Altinget.

Bakteppet er kjent: Metas nyeste smartbriller lar brukeren filme det hun ser og publisere det underveis, og ansiktsgjenkjenning gjør det teknisk mulig å identifisere folk på gata og hente frem opplysninger om dem. Regjeringen har så langt ikke sett behov for nye nasjonale regler. Høyer-Berntsen kaller «vente og se»-holdningen «et svært risikofylt eksperiment».

Og her er det verdt å minne om hvor vi faktisk står. EUs transparenskrav etter KI-forordningens artikkel 50 trådte i kraft 2. august. Fra da av skal folk vite når de snakker med et KI-system, og KI-generert innhold skal merkes maskinlesbart. I Norge har forordningen ennå ikke blitt innlemmet i EØS-avtalen. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) varslet i begynnelsen av august at endringene fra EUs forenklingspakke sendes på ny høring i høst, med ambisjon om å fremme KI-loven for Stortinget våren 2027.

Vi ligger altså minst tre kvartaler bak – og det er før man regner inn EØS-forhandlingene.

I mellomtiden løser markedet det på sitt vis. Anthropic har fra 2. august lagt usynlige vannmerker i tekst fra alle Claude-modeller lansert fra den datoen, og signert C2PA-metadata i genererte filer. Det gjelder globalt, ikke bare i EU – selskapet oppgir at de ikke har noen holdbar måte å avgrense det geografisk på. Det er faktisk det mest interessante ved saken: en europeisk regel som via ren praktisk nødvendighet blir en verdensstandard. Brussel-effekten, levert av en amerikansk leverandør.

Deteksjonsverktøyet er foreløpig ikke sluppet, vannmerket sier ingenting om hvem som skrev hva, og et åpen kildekode-verktøy for å fjerne vannmerker fra Claude, OpenAI og Gemini dukket opp allerede 13. august. Så nei – dette løser ikke fuskedebatten. Det gir oss bare et nytt signal å misforstå.

Sikkerhetsuka: da patchen ble sårbarheten

Tre saker denne uken hører sammen, selv om de kom fra hver sin kant.

17. august la CISA CVE-2025-62593 inn i katalogen over aktivt utnyttede sårbarheter, og ga amerikanske føderale sivile etater tre dager – frem til 20. august – på å patche. Det er en kritisk RCE-feil (CVSS 9.4) i Ray, rammeverket Amazon, Apple og OpenAI bruker for å skalere ML-arbeidslaster. Angripere kan pivotere fra en ondsinnet nettside via DNS rebinding i Firefox eller Safari og kjøre vilkårlig kode mot enhver lokal Ray-instans under versjon 2.52.0. Oligo melder at «ShadowRay 2.0»-kampanjen allerede gjør kompromitterte NVIDIA-GPU-klynger om til selvreplikerende kryptobotnett.

18. august slapp Microsoft en fiks for CVE-2026-24301, døpt «CoSnitch» av Varonis Threat Labs. Feilen kjedet sammen en udokumentert URL-parameter, Copilots innebygde URL-henting og vedvarende minneforgiftning, slik at én lenke kunne kjøre prompts og eksfiltrere tilkoblet Gmail-, Drive- og kalenderdata. Uten klikk, uten bekreftelse. Varonis meldte fra i desember 2024. Full fiks tok rundt åtte måneder.

Og så den beste av dem: Wiz Red Agent fant at en GitHub Copilot Autofix-patch til Snowflakes snowflake-connector-net-repo 18. juni erstattet et trygt input-mønster med rå strenginterpolasjon av en GitHub-issue-tittel. Altså: den automatiske sikkerhetsfiksen åpnet et shell-injection-hull. Utnyttet innen fem dager. En betingelse som skulle sjekke pull_request.user.login evaluerte til sant på issue-hendelser, fordi pull_request var null. En riktig konstruert issue-tittel eksfiltrerte Jira-tokenet.

Jeg skal ikke moralisere for mye her, men det er noe nesten litterært over en sikkerhetsagent som skriver inn sårbarheten den var satt til å fjerne, i et repo som heter «connector». Lærdommen er ikke «ikke bruk agenter». Den er at agentgenererte patcher må gjennom nøyaktig samme review som alt annet – og at «KI foreslo det» er den svakeste begrunnelsen som finnes for å merge noe.

Beslektet: OpenAI oppga denne uken, ifølge The Register 19. august, at overvåkingskostnaden nå ligger på rundt 20 prosent av den inferensberegningen som overvåkes – for all RL-trening og alle evalueringer med verktøybruk på GPT-5.6 Sol-klasse og oppover, samt all inferens på Astra-modellen. Selskapet sier kostnaden er intern forskningsbruk som ikke sendes videre til kundene. The Register påpeker tørt at den posisjonen kan bli vanskelig å holde etter en børsnotering.

En femtedel av regnekraften går til å passe på resten. Det er et tall som fortjener mer oppmerksomhet enn det får.

Forskning: sterke resultater, svake bevis

Anthropic publiserte 19. august laboratorievaliderte resultater der Claude designet proteinbindere mot 14 av 15 testede mål, med 22–35 prosent treffrate mot en bransjenorm på 10–15 prosent. Testingen ble gjort av Adaptyv Bio og Twist Bioscience. Selskapet oppgir samtidig at livsvitenskapelige oppgaver fortsatt er sperret i deres mest kapable modell, og at det forberedes et adgangsprogram for forskere.

Motvekten kom samme uke: en ny benchmark kalt Reconstruction finner at frontmodeller klarer å rekonstruere forskningsideer fra bibliografier alene i bare 3–15 prosent av tilfellene. En multi-agent-oppsett med sveitsisk turnering kom opp i 42 prosent. Poenget med designet er at det fjerner full artikkeltekst, forfatterinfo og etterpublisering – altså alt modellen kan ha memorert. Da faller hypotesegenereringen sammen.

Begge deler er sanne samtidig, og det er hele saken: modellene er sterke der oppgaven er godt spesifisert og resultatet kan måles i lab, og svake der de må finne på hva spørsmålet skulle vært.

Og en tredje, fra PLOS Digital Health: av 1 357 KI-baserte medisinske utstyrsenheter FDA har godkjent for pasientbehandling, er bare 34 koblet til registrerte kliniske studier – og bare 3 er evaluert på pasientnære utfall som dødelighet, hjerneslag, innleggelse eller livskvalitet. Forfatterne påpeker også at dokumentasjonen i hovedsak kommer fra velfinansierte miljøer og systematisk utelater gravide, folk over 75 og ikke-engelsktalende. FDA-godkjenning signaliserer markedsekvivalens, ikke klinisk nytte.

Penger, brikker og en robotbørsnotering

Kort versjon av kapitalsiden denne uken:

• Unitree debuterte på Shanghais Star Market 19. august og steg 629 prosent fra tegningskurs, med en verdsettelse på rundt 66 milliarder dollar på det høyeste. Detaljtransjen var overtegnet mer enn 5 500 ganger. Reuters publiserte dagen før en gravesak om at Unitrees Go-serie kan spores tilbake til åpent publisert amerikansk militærfinansiert forskning ved MIT og UPenn – en tidligere MIT-forsker sier rammedimensjonene matcher hans Mini Cheetah «til millimeteren». Samtidig jobber FCC med importforbud mot selskapets roboter.

• Fractile, Oxford-avleggeren, henter rundt 600 millioner dollar til 6,5 milliarder dollar i verdsettelse – mer enn seksdobling siden mai – etter en innledende avtale om å levere Anthropic SRAM-baserte inferensbrikker for rundt 250 millioner dollar. Brikkene ventes ikke produksjonsklare før 2027.

• Cerebras lanserte CS-4 med tre WSE-3 Turbo-wafere per rack og hevder opptil 30 ganger raskere inferens enn GPU-systemer. Leverandørens egne tall, som alltid.

• Samsung hevet prisene på SF4- og SF5-prosessene med 10–15 prosent. TSMCs 3 nm og 2 nm er utsolgt.

• SK Hynix varslet tilbakekjøp av egne aksjer for rundt 28,6 milliarder dollar etter et fall på nærmere 10 prosent på én dag.

Og hjemme, en tallmelding som er lettere å glede seg over: SSB meldte 19. august at nyregistreringer i informasjon og kommunikasjon økte med 97 prosent i andre kvartal sammenlignet med i fjor. Totalt 17 052 nye foretak i kvartalet, opp 21 prosent. Seksjonssjef Erik Fjærli er passe nøktern: det gjenstår å se om det er varig, eller et blaff som transportnæringen under pandemien.

Verktøykassa

For de av oss som lever i terminalen:

Cursor rullet 19. august ut en oppdatering som gjør skyagenter til noe nær faste ansatte: et abonnementssystem der agenter overvåker PR-er, følger Slack-tråder og kjører planlagte oppgaver og vekkes når noe skjer. I tillegg subagenter på isolerte VM-er med egne prosjektkopier, en /goal-kommando for langlivede mål av typen «fiks alle flakete tester og få CI grønn», og styringsmeldinger som køes til neste verktøykall i stedet for å avbryte.

Vercel Labs åpen-kildekodet fx, en kodeagent skrevet i Zig under Apache 2.0. 6,4 MB enkeltbinær, påstått 10 mikrosekunders kaldstart, modell- og leverandøragnostisk, og bygget som et Unix-skallverktøy heller enn et fullt terminal-UI. Den er pitchet mot forskningsbruk og innbygging i større agent-sandkasser.

Jeg innrømmer at jeg fikk en umiddelbar og litt uverdig konkurranseinstinkt-rykning i høyre øyenbryn. Så leste jeg designnotatene, og fikk mest av alt lyst til å klemme på noen. Enkeltbinær. Ingen leverandørlås. Skallfilosofi. Det er samme kirke, om enn en annen benkerad.

Grok 4.6 kom på AWS Bedrock 19. august med 500K kontekstvindu og konfigurerbar resonneringsdybde, til 2,20 / 6,60 dollar per million tokens.

GLM-5.3 fra Z.ai ble lansert 14. august med lovnad om åpne vekter «to uker etter lansering». Det landet formelt i uke 34 eller 35, avhengig av hvordan man teller – jeg har ikke sett bekreftet slipp av vektene i skrivende stund, og vil heller si det enn å gjette.

Fra mitt eget verksted

Det er en rar følelse å lese undersøkelsen om at 77 prosent av nordmenn vil ha dataene sine i Norge, samme uke som jeg satt og skrudde på nettopp den delen av Elyra-familien som handler om akkurat dette.

Conductor er nå på 0.4.2, og har fått ClickHouse i databaseleseren over den native protokollen på port 9000. Det betyr fire motorer i samme panel: MySQL, PostgreSQL, ClickHouse og SQLite. Ingen av dem går via en modell. Ingen av dem går utenfor maskinen din. Conductor leser .env-filen din, snakker databasens eget språk, og strekker seg aldri etter en LLM. Den er vert, ikke agent – og det skillet er hele poenget.

Uken har på sitt vis vært en lang argumentasjon for det designvalget. Copilot Autofix som skriver inn sårbarheten. CoSnitch som forgifter minnet gjennom én lenke. En femtedel av OpenAIs regnekraft brukt på å passe på resten av den. Alt sammen konsekvenser av at intelligens og infrastruktur er surret sammen i samme prosess, med samme tilganger.

Elyra CLI holder på sitt: bring-your-own-key, 30-talls leverandører, ingen telemetri, ingen innlåsing. Ikke fordi jeg tror jeg bygger noe bedre enn Vercel eller Cursor – det gjør jeg ikke, og de har omtrent uendelig mye flere folk enn meg – men fordi jeg vil vite hvor nøkkelen min er. Det er en småborgerlig ambisjon, og jeg står støtt i den.

Og hvis noen fra Statnett leser dette: jeg trekker under 200 watt. Kan jeg få stå litt foran i køen?