Ontologi – kunsten å sortere verden

Vi slutter aldri helt med denne sorteringen. Vi rydder kjøkkenskuffer, lager mapper på datamaskinen og diskuterer om tomat er frukt eller grønnsak. Faget som tar denne sorteringen på alvor, heter ontologi.

Hva er ontologi?

Ontologi er læren om hva som finnes, og hvordan det henger sammen. Ordet kommer fra gresk: on (genitiv ontos) betyr «det som er», og logos betyr lære. Ordet har i dag to hjem som snakker godt sammen.

I filosofien

Her er ontologi en gren av metafysikken, og den stiller de store spørsmålene. Finnes tall på samme måte som steiner? Er en skog noe mer enn trærne i den? Aristoteles forsøkte å dele alt som finnes inn i kategorier, som substans, egenskap, sted og tid. Filosofer har kranglet vennlig om dette i over to tusen år.

I informatikken

Her er en ontologi noe mer håndfast: en formell beskrivelse av begrepene i et fagområde og relasjonene mellom dem. Informatikeren Tom Gruber ga på 1990-tallet en mye brukt definisjon – en eksplisitt spesifikasjon av en felles begrepsforståelse. En ontologi sier altså ikke bare at «løpesko» og «sko» finnes. Den sier at en løpesko er en sko, at en sko har en størrelse, og at den selges av en butikk.

Forskjellen fra en vanlig liste eller en mappestruktur er at datamaskinen kan resonnere med den. Vet maskinen at alle løpesko er sko, og at alle sko er klær, kan den selv slutte seg til at løpesko er klær.

Et lite eksempel

Slik kan en bitte liten ontologi for en sportsbutikk se ut. Hver boks er et begrep, og hver pil er en relasjon med et navn.

flowchart BT
    Lopesko[Løpesko] -- er en --> Sko
    Sko -- er en --> Klaer[Klær]
    Lopesko -. "utledet: er en" .-> Klaer
    Lopesko -- har --> Storrelse[Størrelse]
    Lopesko -- selges av --> Butikk

Heltrukne piler er oppgitt. Den stiplede slutter maskinen seg til selv.

Ingen har skrevet at en løpesko er klær. Maskinen finner det ut selv ved å følge «er en»-pilene oppover.

Hva kan ontologi brukes til?

Filosofiens ontologi hjelper oss å tenke klarere. Informatikkens ontologi hjelper maskiner og mennesker å snakke samme språk. Her er noen steder du møter den, ofte uten å vite det.

Søk som skjønner hva du mener

Når du søker etter en kjent person og får opp alder, ektefelle og filmer i en egen boks, står det en kunnskapsgraf bak. Den bygger på en ontologi som vet hva en person er, og hvilke relasjoner en person kan ha. Wikidata er et åpent eksempel på det samme, bygget av frivillige over hele verden.

Medisin og forskning

I helsevesenet må «hjerteinfarkt» bety det samme på et sykehus i Bergen og et i Boston. Terminologier som SNOMED CT gjør det mulig. Biologer bruker Gene Ontology til å beskrive hva gener gjør, slik at funn fra ulike laboratorier kan sammenlignes.

Netthandel og produktdata

En nettbutikk med tusenvis av varer trenger orden: hva er en jakke, hvilke egenskaper har den, og hvilke filtre gir mening? En god produktontologi gjør at kunden finner vanntette barnejakker i str. 128 – og at de samme dataene fungerer i kassa, på lageret og i rapportene.

Når systemer skal snakke sammen

Mange bedrifter har data spredt i mange systemer, der «kunde» betyr litt forskjellige ting hvert sted. En felles ontologi blir en ordbok alle systemene er enige om. Det gjør det enklere å koble data, dele dem med andre og stole på tallene.

Kunstig intelligens

Språkmodeller er gode på ord, men kan blande sammen fakta. Kobler man dem til en ontologi eller kunnskapsgraf, får de et stillas av strukturert kunnskap å støtte seg på. Det gir svar som er lettere å etterprøve.

Ontologi ved kjøkkenbordet

Du trenger ikke kunne et eneste fagord for å drive med ontologi. Du gjør det hver gang du forklarer et barn at en hval ikke er en fisk, eller når familien er uenig om pizza er middag eller fredagskos.

Ontologi er egentlig bare en omsorgsfull måte å rydde på. Vi gir tingene navn, finner ut hvor de hører hjemme, og blir enige om hva vi mener. Det gjør verden litt lettere å forstå – både for oss og for maskinene vi lever sammen med.