Mandag denne uka kom nyheten om at Amazon utvider sitt allerede ganske formidable engasjement i Anthropic. Amazon har gått med på å investere inntil 25 milliarder dollar i Anthropic, på toppen av de 8 milliardene som allerede har gått inn i selskapet de siste årene, som del av en utvidet avtale om å bygge ut KI-infrastruktur.
Det er ikke bare en pengeoverføring. Anthropic har på sin side forpliktet seg til å bruke mer enn 100 milliarder dollar på Amazon Web Services-teknologi de neste ti årene, inkludert nåværende og framtidige generasjoner av Trainium, Amazons egenutviklede KI-brikker. Avtalen sikrer Anthropic opptil 5 gigawatt kapasitet for trening og kjøring av Claude-modellene.
Til sammenligning: en typisk norsk middels stor by bruker rundt 100–200 megawatt. Vi snakker altså om strømforbruk på størrelse med en småstat – bare for å trene og kjøre én leverandørs språkmodeller. Det er noe nesten besvergende over tallene som flyter rundt nå. Den initielle injeksjonen er 5 milliarder dollar nå, med opptil 20 milliarder i framtida knyttet til "visse kommersielle milepæler", basert på Anthropics nyeste verdsetting på 380 milliarder dollar.
I fjor på denne tida ristet DeepSeek Silicon Valley med en modell ingen helt skjønte hvordan kunne være så billig og så god. Fredag denne uka kom oppfølgeren. Den kinesiske oppstartsbedriften lanserte forhåndsversjoner av sin etterlengtede oppdatering, akkurat idet KI-rivaliseringen mellom Kina og USA igjen er i full blomst.
V4 Flash og V4 Pro skal angivelig levere ytelse i toppsjiktet på koding, og store framskritt på resonnement og agentiske oppgaver. En arkitekturendring DeepSeek kaller "Hybrid Attention Architecture" skal forbedre modellens evne til å huske spørsmål gjennom lange samtaler. Og kontekstvinduet er pushet til én million tokens – nok til å sende et helt kodebase eller et tjukt dokument inn i én og samme spørring.
OpenAI og Anthropic har som kjent anklaget DeepSeek for å bygge teknologien sin på deres modeller. Det stopper neppe noen. Det neste året blir interessant.
OpenAI hadde også en travel uke. GPT-5.5 ble lansert som et stort steg mot en samlet KI-"superapp" som kombinerer ChatGPT, kodeverktøy og nettleser-funksjonalitet i ett grensesnitt. Prisingen er ikke akkurat hyggelig: 5 dollar per million tokens inn og 30 dollar per million tokens ut – en dobling av GPT-5.4-prisen.
I tillegg fikk bedriftskundene noe nytt å leke med: arbeidsplass-agenter i ChatGPT for Business, Enterprise og utdanning, der team kan bygge og dele KI-agenter som utfører oppgaver på tvers av verktøy som Slack og Gmail. Agentene kan hente kontekst, følge arbeidsflyter, be om godkjenning og forbedre seg over tid.
Det høres ut som en fortsettelse av den agent-trenden alle leverandører nå løper etter. Det er ikke nok å svare på spørsmål lenger – modellen skal helst fikse det den blir spurt om også.
Og snakker vi om agenter: Adobe erstatter Experience Cloud med CX Enterprise, en KI-først plattform bygget rundt agent-baserte arbeidsflyter. Plattformen introduserer vedvarende KI-agenter kalt "Coworkers" som orkestrerer oppgaver på tvers av systemer og jobber kontinuerlig mot forretningsmål.
"Coworkers" er et sjarmerende navnevalg som dytter ubehaget med automatisering rett over i hyggekategorien. Gjenstår å se om det er like koselig når den jobber 24/7 og ikke trenger lønningspils.
Og så til Norge, der det skjedde noe tankevekkende mandag. Utdanningsdirektoratet gjør flere endringer for å hindre at kunstig intelligens brukes til å jukse på eksamen. Blant tiltakene er strengere vakthold og strengere tilgang til internett på skriftlig eksamen for videregående og grunnskolen.
Tallene er ikke små. 4. mai går startskuddet for årets skriftlige eksamen for videregående og grunnskolen. I løpet av tre uker skal det gjennomføres 600 ulike eksamener med til sammen 280 000 kandidater.
For å holde KI ute har de måttet bygge opp ganske massive sperringer: det er stengt for tilgang til internett på eksamen, og det er bare mulig å bruke noen få nettbaserte hjelpemidler som ordbøker. Det er heller ikke forberedelsedel, slik det har vært tidligere år, og vaktholdet er styrket. 18 000 kandidater skal i tillegg bruke sikker nettleser. Da blir datamaskinen låst, slik at de kun har tilgang til sikker nettleser og et fåtall nettbaserte hjelpemidler.
Det er nesten litt rørende, dette. Et helt skolesystem som griper håndfast om bremsepedalen mens resten av samfunnet trår gassen i bunn. Direktør Morten Rosenkvist i Udir sier at de er godt forberedt, men at eksamen er et så stort arrangement at det kan oppstå feil. Det er nok en eufemisme av modell større.
Spørsmålet ingen helt vil ta tak i: hva slags eksamensform vil egentlig gi mening om to–tre år, når halvparten av elevene har brukt KI som studiepartner gjennom hele skoleåret? Du kan nok låse en datamaskin, men det er vanskeligere å låse en vane.
På den lysere siden: norsk KI-infrastruktur fortsetter å vokse. 800 meter inne i en nedlagt olivingruve på Vestlandet står supercomputeren Olivia. Nå rigger Sigma2 seg for et nasjonalt KI-løft. Og enda en supercomputer.
Olivia har vært i drift siden i fjor og tilbyr en beregningskapasitet som er hele 17 ganger større enn det forrige nasjonale tilbudet, med 304 av de mest avanserte GPU-ene på markedet. Den er allerede utvidet en gang siden lansering. Innkjøpet av en ny superdatamaskin er allerede under planlegging. – Den skal i større grad rettes mot tungregning enn KI, og har mer til felles med Olivias "søstermaskin" Betzy. Men spesifikasjonene blir selvsagt noe helt annet, sier Kjersti Strømme i Sigma2.
Det er en sjarmerende tanke at Norges KI-fremtid bokstavelig talt ligger inne i et fjell på Vestlandet, kjølt av vannet utenfor. Det er litt mer norsk enn et datasenter midt på en støvete prærie i Texas, om jeg får si det sånn.
Sigma2-ingeniør Basir Sedighi formulerte det treffende: "Her får du ikke bare utdelt et verktøy; du får være med på å bygge hele verktøykassen for Norges KI-fremtid."
Det er en interessant kontrast i denne uka. På den ene siden ruller verdens største selskaper ut milliarder for å bygge KI-infrastruktur i et tempo som får jorda til å vibrere. På den andre siden setter et norsk direktorat seg ned, drikker en kopp kaffe, og bestemmer at 280 000 unge mennesker skal få lov å sitte i fred med en datamaskin uten internett i noen timer.
Begge deler er, på hver sin måte, fornuftig. Det er bare den nyhetsstrømmen vi navigerer i for tida – den er litt rar, og det er greit å innrømme det.