---
title: "Leieboere i Redmond: Hvorfor norske bedrifter bor i Microsofts hus – og om det er på tide å se etter døra"
url: https://kwhorne.com/blog/leieboere-i-redmond-hvorfor-norske-bedrifter-bor-i-microsofts-hus-og-om-det-er-pa-tide-a-se-etter-dora
author: "Knut W. Horne"
published: 2026-10-28T08:05:19+01:00
updated: 2026-11-04T22:47:06+01:00
category: "Politikk og samfunn"
tags: ["AI", "Noteworthy News", "Samfunn", "Elyra"]
language: nb-NO
---

# Leieboere i Redmond: Hvorfor norske bedrifter bor i Microsofts hus – og om det er på tide å se etter døra

> Nesten hele norsk næringsliv kjører på Microsoft. Er det smart når AI, data og geopolitikk har vokst sammen? En lun refleksjon om vaner, Mac, Linux, macOS 27.2 og kunsten å kunne gå.

Det regner i Bergen. Det er ingen nyhet, og det er heller ingen nyhet at nesten hver eneste bedrift jeg besøker, fra rørleggerfirmaet på Laksevåg til konsernet i glassbygget på Kokstad, logger seg på dagen på samme måte: Microsoft-konto, Outlook, Teams, en SharePoint-mappe ingen helt vet hvem som eier, og et Excel-ark som i praksis er bedriftens egentlige ERP-system.

Vi bor i et hus. Det er et fint hus, med varmekabler og god isolasjon. Men vi eier det ikke. Utleieren holder til i Redmond, husleien går opp nesten hvert år, og leiekontrakten er skrevet etter amerikansk lov.

Spørsmålet er ikke om huset er dårlig. Spørsmålet er om vi vet hvor døra er.

## Hvordan havnet vi her?

Det er ingen konspirasjon. Det er vaner, lagt oppå hverandre i tretti år, som årringer i en gammel furu.

På nittitallet sto det Windows på hver PC, og Word og Excel ble næringslivets felles språk. Et dokument var en `.doc`, et regnestykke var en `.xls`, og den som sendte noe annet, ble oppfattet som litt vanskelig. Så kom Active Directory og Exchange, og med dem en hel generasjon IT-partnere som bygde sin kompetanse, sine sertifiseringer og sin forretningsmodell rundt Microsoft. Da alt flyttet til skyen, flyttet det ikke til *skyen*, det flyttet til Microsoft 365 og Azure. Samme pålogging, samme partner, samme faktura.

Og når Teams følger med i lisenspakken man allerede betaler for, hvem er det da som går til styret og ber om penger til noe annet?

Det gamle ordtaket om at ingen har fått sparken for å kjøpe IBM, har fått nytt navn. Ingen IT-sjef i Norge har fått sparken for å velge Microsoft. Innlåsing er sjelden én stor beslutning. Den er tusen små, fornuftige beslutninger, der hver enkelt var den enkleste der og da. Litt som et hus der alle rommene etter hvert er bygget rundt én vedovn: Det er lunt, helt til ovnen blir dyrere å fyre med.

Hvor dypt det stikker, er vanskelig å tallfeste presist. Så vanskelig, faktisk, at et flertall i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité i april anbefalte at regjeringen skal kartlegge Norges digitale avhengigheter løpende, med første rapport innen utgangen av 2026 (Innst. 225 S). I samme innstilling skriver Rødt og MDG at Microsoft totalt dominerer skolene, kommunene og offentlige virksomheter, og også det private næringslivet. Digital Norway oppgir at nær tre av fire statlige virksomheter selv sier de er avhengige av Microsoft. Retningen er i alle fall ikke til å ta feil av.

## Er det smart?

La meg være rettferdig først: Microsoft er ikke et dårlig valg, og det har ikke vært dumt å velge dem. Du får én leverandør, god integrasjon, solid sikkerhetsverktøy og ansatte som kan systemene fra før. Det har reell verdi, særlig for en bedrift med femten ansatte og ingen IT-avdeling.

Men tre ting har endret seg de siste årene.

**Prisen.** Når du bor i noens hus, er det de som setter husleien. Digital Norway trekker frem at Västra Götaland i Sverige fikk en ny lisensavtale med Microsoft som var 43,5 prosent dyrere enn den forrige. Det er en sekundærkilde for meg, men mønsteret er beskrevet også i Stortinget: I innstillingen om digital suverenitet påpeker SV og Rødt at offentlige innkjøpere ofte blir låst til én leverandør over svært lang tid, og at særlig abonnementsløsninger gjør at prisene øker kraftig over tid. Det gjenkjenner nok de fleste som har fornyet en Enterprise-avtale nylig, offentlig eller privat.

**Geopolitikken.** I 2025 mistet sjefsanklageren i Den internasjonale straffedomstolen, Karim Khan, tilgangen til Microsoft-kontoen sin etter at han havnet på den amerikanske administrasjonens sanksjonsliste. Det er et ekstremt tilfelle, men det viser at tilgangen din til egen e-post til syvende og sist hviler på et annet lands politikk. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har advart mot konsentrasjonsrisiko og bedt norske virksomheter planlegge for exit fra skyplattformer. Og europeiske datasentre endrer ikke at selskapet er amerikansk og underlagt CLOUD Act.

Stortingets innstilling har to eksempler som burde få enhver IT-sjef til å sette fra seg kaffekoppen. Det første: Under koronapandemien fikk ikke Norge økt skykapasiteten sin, til tross for økte behov, og ifølge Microsoft skyldtes det ikke mangel på kapasitet, men at de heller ville satse på mer lønnsomme forretningsområder. Det andre: Likestillings- og diskrimineringsombudet viser i sitt høringsinnspill til at Microsoft selv har uttalt at de ikke kan garantere uforstyrret levering av tjenester uavhengig av den amerikanske presidentens politikk. Begge deler er gjengitt av enkeltpartier i komiteen, ikke av komiteen som helhet, men de sier noe om hvem som egentlig sitter med nøkkelen når det blåser.

**AI.** Mer om det straks, for det er her regnestykket virkelig snur.

Det finnes gode motargumenter, og de står i samme innstilling. Digitaliseringsminister Karianne O. Tung beskriver i sitt brev til komiteen digital suverenitet som digitalt handlingsrom, altså evnen til å handle selvstendig og strategisk også når vi er avhengige av andre. Arbeiderpartiet og Høyre mener det ikke er forsvarlig å legge detaljerte føringer om ting som en nasjonal skytjeneste uten grundigere utredninger, og viser til at en lukket statlig sky ble vurdert som den dyreste løsningen. Høyre kaller sin linje «smart suverenitet»: beste tilgjengelige teknologi, strenge sikkerhetskrav, flere leverandører og tett europeisk samarbeid. De advarer også om at å fase ut Microsoft 365 fra hele statsforvaltningen i løpet av 2026 ville gitt operasjonelt kaos. Det er jeg langt på vei enig i. Full uavhengighet er urealistisk for de fleste. Men det er et stort sprang fra «vi kan ikke bli helt uavhengige» til «vi trenger ikke vite hvordan vi kommer oss ut».

## Er Mac svaret?

Delvis. Og her må jeg passe meg, for jeg skriver dette på en MacBook Pro og er neppe nøytral.

Apple Silicon er rett og slett godt håndverk. Maskinene er stillegående, kjølige og har batteritid som får en Windows-laptop fra samme år til å se ut som en vedfyrt dampmaskin. macOS 27 Golden Gate kom 14. september, og macOS 27.2 ble sluppet 26. oktober. Apple Intelligence er nå vevd inn i hele systemet, og mye av det kjører på modeller lokalt på maskinen. Det er et arkitektonisk interessant valg: Dataene dine trenger ikke forlate skrivebordet for at maskinen skal kunne lese, oppsummere og hjelpe.

Men før noen bestiller femti nye MacBooks på firmakortet, et par ting:

**Språket.** Den nye Siri AI fikk med 27.2 støtte for fransk, japansk, koreansk, portugisisk og spansk, i tillegg til engelsk. Norsk står ikke på listen. Det gjør for øvrig ikke tysk heller, så vi er i godt selskap, men resepsjonisten i Sandviken må foreløpig snakke engelsk med maskinen sin.

**Tilgjengeligheten.** Apple har lagt til rette for at Siri AI er tilgjengelig på Mac i EU, mens iPhone og iPad holdes utenfor på grunn av Digital Markets Act. Apples egne sider har imidlertid vært selvmotsigende om dette, og jeg har ikke fått bekreftet hvordan Norge, som EØS-land og ikke EU-land, behandles. Typisk norsk mellomposisjon, med andre ord. Sjekk selv før du baserer en innkjøpsbeslutning på det.

**Plassen.** I macOS 27 kan Apple Intelligence ikke lenger skrus av, og modellene skal visstnok kunne legge beslag på 30 GB eller mer på enkelte maskiner. Det er rapportert av flere, men ikke bekreftet av Apple. Den som har kjøpt basismodellen med 256 GB, vil merke det.

**Og det viktigste:** Apple er også et amerikansk selskap. iCloud, Apple Business Manager og App Store er underlagt nøyaktig samme jurisdiksjon som Azure. Å bytte Redmond med Cupertino er å bytte utleier, ikke å kjøpe huset.

Mac er en fantastisk arbeidsbenk. Men en arbeidsbenk er ikke et skjøte. Kombinerer du Mac med åpne formater, egne servere og verktøy du kan bytte ut, kommer du derimot svært langt.

## Og Linux?

Linux er det eneste alternativet der du faktisk får nøklene. Koden er åpen, lisensen koster ingenting, og ingen kan stenge deg ute fra ditt eget operativsystem.

Og vi kan mer enn vi tror. Det fremgår av Stortingets innstilling at Norsk helsenett samdriver datasentre i Oslo, Trondheim og her i Bergen, med Tromsø på vei, og at Universitetet i Oslo har bygget sin egen skytjeneste. Rødt viser til at både det tyske forsvaret og Den internasjonale straffedomstolen er i gang med å flytte funksjoner over på åpen kildekode, nettopp fordi slike løsninger ikke kan skrus av fra utsiden. Rødt og MDG peker på at Frankrike og Danmark har nasjonale programmer for åpen kildekode i offentlig sektor, og at Nav og Brønnøysundregistrene allerede er sterke miljøer her hjemme. Kompetansen finnes. Det som mangler, er vanen.

Her må jeg tillate meg et lite smil. Representantforslaget hadde åtte punkter, og innstillingen endte med over tjue forslag fordelt på ulike partikonstellasjoner. Det eneste komiteens flertall samlet seg om, var å kartlegge avhengighetene. Det er norsk politikk på sitt mest gjenkjennelige: Når vi ikke blir enige om hva vi skal gjøre, blir vi i det minste enige om å telle først. Og det er faktisk ikke så dumt. Du kan ikke planlegge en flytting før du vet hva du eier.

For AI er Linux interessant av en annen grunn: Du kan kjøre åpne språkmodeller på egen maskinvare, med full kontroll over hva som går inn og ut. Ingen modell blir byttet ut over natten, ingen vilkår endres i en e-post du ikke leste.

Men frihet er ikke gratis. Du betaler i kompetanse i stedet for lisenser. Noen må forstå hva som skjer under panseret, og mange norske småbedrifter har ikke den personen. Det er ikke et argument mot Linux, men det er et argument for å være ærlig om hva overgangen krever.

## Hvorfor AI gjør dette mer presserende

Før handlet valget av kontorpakke om å skrive brev og regne på budsjetter. Det var ganske uskyldig. Hvis du ville bytte, var det mest et spørsmål om filformater og opplæring.

AI har endret det. En språkmodell er bare så god som konteksten den får: e-postene dine, dokumentene, møtenotatene, kundehistorikken. Den som sitter på dataene dine, sitter derfor også på din AI-fremtid.

Med Copilot innebygd i Microsoft 365 er AI-valget ditt i praksis tatt av lisensen. Det er Microsoft som bestemmer hvilken modell som brukes, hva den koster, hvilke regler som gjelder og hvor dataene behandles. Det er som å få en ny kollega du ikke har intervjuet, og som du ikke kan si opp uten å flytte ut av hele huset.

Samtidig utvikler AI seg månedlig. Den beste modellen dette kvartalet er ikke nødvendigvis den beste neste kvartal. Å låse seg til én AI-leverandør i 2026 er omtrent like lurt som å signere en tiårig mobilkontrakt i 2007.

Smart bruk av AI i dag handler derfor mindre om hvilket operativsystem du kjører, og mer om tre enkle ting:

1. **Åpne formater.** Markdown, CSV, standard SQL. Data som kan leses av hvem som helst om ti år.
2. **Data der du har kontroll.** Ikke nødvendigvis i kjelleren, men hos noen du kan forlate uten å miste alt.
3. **Modeller du kan bytte.** Verktøy som lar deg velge leverandør, gjerne med egne API-nøkler, slik at du kan skifte modell like enkelt som du skifter dekk.

Det egentlige spørsmålet er altså ikke Windows, Mac eller Linux. Det er dette: *Kan vi gå?* Har vi en exit-plan som NSM ville nikket anerkjennende til? Vet vi hvor dataene ligger, og i hvilket format? Hva koster det å bytte AI-modell i morgen?

Hvis svaret er «aner ikke», er ikke problemet Microsoft. Problemet er at vi har sluttet å stille spørsmålet.

## Fra mitt eget verksted

Jeg er ingen purist. Jeg skriver på Mac, og jeg bruker gjerne de beste verktøyene uansett hvor de kommer fra. Men prinsippet i verkstedet er enkelt: Bruk det beste verktøyet, men eie skuffen det ligger i.

Det er derfor Elyra CLI lar deg bruke over 30 ulike modell-leverandører med egne nøkler og uten telemetri. Det er derfor Elyra Conductor ikke holder én eneste API-nøkkel og aldri kaller en modell selv. Og det er derfor Elyra SQL Server samler hele databasen i én enkelt `.edb`-fil som du kan ta med deg under armen. Ikke fordi de store aktørene er onde, men fordi den som kan gå, alltid forhandler fra en bedre posisjon enn den som ikke kan.

Poenget er ikke å brenne ned huset man bor i. Det er å vite hvor døra er, og å sjekke av og til at den fortsatt går opp.

---