Hva har egentlig skjedd med norsk KI-infrastruktur ett år etter milliardløftene?
Først: hva var det egentlig som ble lovet?
Regjeringen har det siste året og litt til operert med flere parallelle milliardløfter som lett glir i hverandre hvis man ikke passer på. De tre viktigste er:
KI-milliarden – minst én milliard kroner over fem år til forskning på kunstig intelligens og digital teknologi, kanalisert gjennom Forskningsrådet.
Tungregne-utredningen – Forskningsrådet anbefalte i januar 2025 å investere 3,4 milliarder kroner over fem år (2026–2030) i nasjonal tungregnekapasitet.
Nasjonal infrastruktur for KI – løfter om datasentre, språkmodeller og tungregnekraft tilgjengelig for både forskning, forvaltning og næringsliv.
Pluss målet om at 80 prosent av offentlige virksomheter skal bruke KI allerede i 2026. Som mål. Ikke som virkelighet.
Så langt, så ambisiøst. Men hva har faktisk kommet ut av det?
Olivia – stjernen i fjellhulen
La oss starte med det som funker. Sigma2, det statlig eide selskapet som drifter nasjonal e-infrastruktur, installerte i fjor sommer superdatamaskinen Olivia 60 meter under bakken i Lefdal Mine Datacenter ved Nordfjordeid. Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland åpnet henne 17. juni 2025. Og ja, superdatamaskiner er «hun» nå.
Olivia har 304 NVIDIA Grace Hopper GPU-er og gir 17 ganger mer GPU-kapasitet enn det Norge hadde tilgjengelig nasjonalt før. Prislapp: 225 millioner kroner. Bonus: hun havnet på 22. plass på Green500-lista over verdens mest energieffektive superdatamaskiner. 🌱
Problemet? Hun var full med en gang. Bokstavelig talt. Allerede i oktober 2025 ble det meldt at all kapasitet var i bruk. I mars 2026 annonserte Sigma2 en utvidelse på 144 ekstra GPU-er – som tar henne opp til 448 totalt – som et «direkte svar på eksplosiv etterspørsel». Oversatt fra pressemeldings-norsk: vi undervurderte behovet såpass at vi måtte bygge på før vi var ferdig med innflyttingsvasken.
KI-fabrikken – mer enn bare en metafor
I november 2025 åpnet KI-fabrikken, et nasjonalt knutepunkt for KI ledet av Sigma2. Olivia er, som det nokså poetisk heter i pressemeldingene, «hjertet» i fabrikken.
Poenget med KI-fabrikken er å senke terskelen for at andre enn universitetene skal få tilgang til tung regnekraft og kompetanse – altså næringsliv, oppstartsselskaper og offentlig forvaltning. Historisk har Sigma2 vært en forskningstjeneste. Nå skal de være en tverrsektoriell leverandør.
Parallelt er Norge, gjennom Sigma2, også med i LUMI AI Factory – EUs etterfølger til superdatamaskinen LUMI i Finland. Så vi spiller i to tårn samtidig: bygger nasjonalt og henger med på europeisk storskala. Det er en klok strategi, med tanke på at selv Olivia utvidet dekker bare en brøkdel av det faktiske behovet.
De 3,4 milliardene som ble til 380 millioner
Her blir det litt mindre lunt. Forskningsrådet anbefalte altså 3,4 milliarder over fem år. I statsbudsjettet for 2026 bevilget regjeringen 380 millioner kroner over to år til nasjonale superdatatjenester.
380 millioner er ikke ingenting, og det er faktisk første gang infrastrukturen får en fast plass i statsbudsjettet. Men det er et godt stykke unna 3,4 milliarder. Gunnar Bøe, daværende sjef i Sigma2, formulerte det diplomatisk som et «godt utgangspunkt for fremtidige satsninger». Leser man mellom linjene, er det en høflig måte å si «dette holder oss i live, men dekker ikke behovet».
Behovet vokser dessuten ikke lineært. Forskningsrådet anslår at GPU-kapasiteten må vokse 40–50 prosent årlig for å henge med. Det er ikke et budsjett som fikses med et skippertak.
Så, den norske språkmodellen – hvor er vi?
Her skjer det faktisk overraskende mye, og det er verdt å være litt stolt over.
Nasjonalbiblioteket har brukt at de har digitalisert tilnærmet all norsk tekst gjennom historien til noe som kan bli et reelt fortrinn. NB Whisper, som er en tale-til-tekst-modell trent på norsk materiale, brukes allerede i UiOs Autotekst-tjeneste og gjør jobben bedre enn OpenAIs Whisper på norske dialekter. I mars 2026 kom en oppdatering av Borealis-familien, med varianter fra 270 millioner til 27 milliarder parametere, inkludert GGUF for lokal kjøring og MLX for Mac.
Språkteknologigruppa ved UiO lanserte NorMistral-11B-thinking i desember 2025 – en 11-milliarder-parameter-modell trent på omtrent 250 milliarder ord norsk tekst (bokmål, nynorsk og samisk), og publisert under Apache-2.0-lisens. Det finnes til og med en gratis chat-pilot på chat.llm.sigma2.no. Språkrådets uavhengige evaluering plasserer den på nivå med eller over andre ledende modeller av tilsvarende størrelse – på norsk.
NorwAI ved NTNU har en neste generasjon NorLLM-modeller planlagt til 15. mai 2026.
Og i februar 2026 skjedde kanskje det viktigste av alt: NTNU, UiO, Nasjonalbiblioteket, Språkrådet og Sigma2 samlet seg rundt et bord og etablerte Språkmodellklynge Norge. Før dette satt miljøene faktisk og ble «overrasket eller kanskje til og med irritert» på hverandre, som professor Stephan Oepen åpent innrømte. Norsk koordinering i et nøtteskall. 😅
Hvor nært er vi en «skikkelig norsk språkmodell» i praksis?
Her må vi være ærlige om hva vi mener med «skikkelig». Hvis målet er å ha en norsk ChatGPT-konkurrent som hele folket kan logge inn på, er vi ikke i nærheten – og det er heller ikke det Nasjonalbiblioteket prøver å bygge. De lager byggesteiner, som nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre har beskrevet det: grunnmodeller som Schibsted, NRK, forlag, kommuner eller en hvilken som helst gründer kan bygge produkter oppå.
Hvis målet derimot er å ha åpne, transparente, norsk-trente modeller som faktisk gjør jobben på bokmål, nynorsk og etter hvert samisk – da er vi nærmere enn jeg trodde. NB Whisper kjører allerede i produksjon. NorMistral er tilgjengelig for nedlasting. Borealis dekker fra små lokale modeller til 27B.
Det som fortsatt mangler er:
Penger til grunnleggende forskning på ting som nynorsk og samisk, som har lite treningsdata og krever helt egne metoder.
Koordinert finjustering for sektorer som helse og forvaltning.
Nok GPU-timer til å faktisk trene de store modellene i Norge – i dag foregår mye av den tyngste treningen på LUMI i Finland.
Rettighetsavtaler – 45 millioner ble satt av i 2026-budsjettet til å klarere avisinnhold som treningsdata, men dette er en fortsettende øvelse.
Status ett år senere, oppsummert
Hvis jeg skal være lun men ærlig: Norge har flyttet seg fra PowerPoint til faktisk utstyr. Det er en ikke-triviell overgang. Olivia ruller, KI-fabrikken er åpnet, seks forskningssentre er i drift med opptil 200 millioner hver, språkmodellmiljøene snakker endelig sammen, og vi har brukbare norske grunnmodeller som faktisk kan lastes ned og kjøres.
Samtidig: bevilgningene ligger fortsatt et godt stykke under det Forskningsrådet mener trengs, Olivia var full før hun var varm, og «nasjonal infrastruktur for KI» er fortsatt delvis en plan mer enn en ferdig bygning. KI-loven, som gjennomfører EUs KI-forordning i norsk rett, er ventet å tre i kraft sensommeren 2026 – og da begynner en helt ny runde med implementering.
Så: er vi i mål? Nei. Er vi på rett spor? Overraskende nok, ja.
Jeg tror hovedlærdommen etter ett år er at infrastruktur tar lengre tid enn politikere håper, men kortere tid enn skeptikere frykter. Olivia ble faktisk bestilt, bygget, installert og åpnet innen rimelig tid. Språkmodellene finnes, åpne og nedlastbare. Og miljøene samarbeider – endelig.
Det er ikke en revolusjon. Det er en stø, litt underbudsjettert, men reell utbygging. Og det er kanskje den mest norske måten å gjøre ting på.
