Da menneskene ble viktigere enn modellene

God søndag fra Bergen. Det er siste dag i uke 26, og når jeg ser tilbake på uka, er det ett inntrykk som sitter igjen: dette handlet mer om menneskene bak modellene enn om modellene selv. To tunge forskeroverganger preget samtalen, mens det hjemme kom ferske tall på hvordan vi nordmenn egentlig har det med KI. Her er det jeg festet meg ved – verden først, så hjem til oss.

Modellkappløpet tok et nytt steg

Mandag 22. juni slapp Google Gemini 2.5 Pro med Deep Think – en reasoning-modus som etter de første benchmark-tallene å dømme legger seg helt i toppen blant offentlig tilgjengelige modeller. Jeg tar benchmark-tall med en klype salt (de er som regel lab-rapporterte og ikke uavhengig etterprøvd ennå), men retningen er tydelig: Google ville ha et godt narrativ ut i markedet.

Og det trengte de. For den store Gemini-lanseringen – Gemini 3.5 Pro – som Sundar Pichai på Google I/O i mai lovet «innen neste måned», ser ut til å bomme på juni-fristen. Per uke 26 ligger modellen fortsatt i begrenset Vertex AI-preview, og prediksjonsmarkedene priset en juni-lansering til rundt 50/50. Et 2-millioner-token context window er bekreftet, men selve GA-en lar vente på seg. Det er andre I/O-løfte på rad som glipper, og det merkes på troverdigheten.

På sikkerhetssiden slapp OpenAI sin spesialiserte GPT-5.5-Cyber (en del av «Daybreak»-initiativet). Verdt å merke seg: dette er ikke en åpen API-modell, men gated til utvalgte, kvalifiserte organisasjoner. Interessant detalj for oss som følger kostnadssiden: på den kinesiske kanten gjorde DeepSeek den midlertidige priskuttet på V4-Pro permanent i juni. Avstanden mellom frontier-modeller fra Vesten og åpne kinesiske alternativer på pris har sjelden vært større.

Talentkrigen er den egentlige hovedsaken

Rett før uka begynte – men det er dette alle har snakket om gjennom uke 26 – kom to overganger som sier mer om hvor bransjen er på vei enn noen modell lansering:

• John Jumper, nobelprisvinner i kjemi (2024) og arkitekten bak AlphaFold, kunngjorde 19. juni at han forlater Google DeepMind for Anthropic etter nesten ni år. Rollen hans er foreløpig ikke offentliggjort – og her vil jeg være ærlig: alle som skriver at han skal «lede biologi-divisjonen» dikter. Det eneste bekreftede er at han går til Anthropic for å jobbe med KI for vitenskap. (Kilder: Reuters, CNBC, Bloomberg, samt Jumpers egen X-post.)

• Noam Shazeer, medforfatter av den grunnleggende «Attention Is All You Need»-artikkelen og Gemini-medleder, kunngjorde dagen før at han går til OpenAI.

To tunge avganger fra DeepMind i løpet av samme uke. Mønsteret er det egentlige poenget: Rene KI-labber drar til seg forskere som vil bevege seg raskt uten konsernpolitikk. Det er en talentkrig, og akkurat nå taper Google noen av sine mest dekorerte håndverkere.

Eksportstøyen rundt Fable 5 og Mythos

Bakteppet her er en amerikansk eksportkontroll-direktiv som fra midten av juni tvang Anthropic til å suspendere global tilgang til Fable 5 og Mythos 5 av nasjonale sikkerhetshensyn. Konsekvensen i uke 26: det gratisvinduet Anthropic lovet ved lanseringen utløp 22.–23. juni, og Fable 5 flyttet over på betaling. Komplikasjonen er at modellen var nede i flere av de annonserte gratisdagene – noe som har skapt berettiget frustrasjon i utviklermiljøet. For oss som bygger med bring-your-own-keys og leverandørnøytralitet i ryggmargen, er dette en nyttig påminnelse: jo mer du låser deg til én leverandørs vilkår, desto mer eksponert er du for politikk du ikke rår over.

En anklage – ikke en dom

Sent i uka kom det meldinger om at Anthropic har anklaget Alibaba for en omfattende «distillation»-kampanje – titalls millioner forespørsler fra tusenvis av falske kontoer, rettet mot nettopp de evnene der modellene deres er sterkest.

Her stopper jeg opp, for dette er på anklage-stadiet. Alibaba har, så vidt jeg kan se, ikke svart offentlig, og tallene stammer i hovedsak fra Anthropics eget brev og videreformidlende nyhetssider – ikke fra uavhengig verifikasjon. Jeg nevner saken fordi den er reell og viktig, men jeg vil ikke gjengi tallene som om de var fastslått. Behandle det som en utvikling å følge, ikke en konklusjon.

Hjemme i Norge: vi bruker mer, men stoler mindre

Ukens beste hjemlige sak kom fra Institutt for samfunnsforskning, som 25. juni publiserte en fersk studie av nordmenns forhold til KI (en sammenligning av 2023 og 2025). Funnene er verdt å sette seg ned med:

• Bruken har eksplodert: Andelen som har brukt KI gikk fra 28 prosent i 2023 til 52 prosent i 2025. Veksten er bred – på tvers av kjønn, alder og utdanning.

• Men tilliten henger etter: Bare 14 prosent sier de har stor eller nokså stor tillit til KI. Det er en bitteliten økning fra 10 prosent, men KI er fortsatt den aktøren befolkningen stoler minst på.

• KI-kløften vokser: Både utdannings- og inntektsgapet i bruk har økt, ikke minket. De med høy utdanning og inntekt bruker KI langt mer – også i jobbsammenheng.

Forskerne peker særlig på en voksende uro for konsekvensene for demokrati og informasjon. Det er et funn jeg synes vi i bransjen bør ta på største alvor, framfor å avfeie det som teknologiskepsis. Et folk som tar i bruk et verktøy det ikke stoler på, er ikke et tegn på begeistring – det er et tegn på at vi som bygger har en jobb å gjøre med åpenhet og forklarbarhet.

På regelverksfronten er det fortsatt litt tåkete vær: KI-loven (Norges gjennomføring av EUs KI-forordning) er forsinket. EU-fristen for hovedkravene står på 2. august 2026, men den norske ikrafttredelsen henger etter på grunn av EØS-forhandlinger og EUs egen «Digital Omnibus»-revisjon. Regjeringen sikter mot sensommeren 2026, men den eksakte datoen er usikker. Nkom er utpekt som koordinerende tilsynsmyndighet. Rådet mitt er det samme som før: ikke vent på datoen. Kartleggingen av hvilke KI-systemer du faktisk bruker, tar tid uansett.

Fra mitt eget verksted: jeg har sluppet e

Og så en personlig nyhet, for uka rommet også noe fra min egen høvelbenk: jeg har sluppet e – «editoren for oss andre». Den nyeste utgaven (v0.3.3) gikk ut i dag, 28. juni.

e er en rask, native kodeeditor skrevet fra bunnen i Rust, GPU-akselerert og med en bevisst målsetting om å holde seg ute av veien for deg. Den har førsteklasses støtte for stacken jeg bruker til daglig: PHP, Laravel, Blade, Vue, Svelte og Tailwind – med framework-aware completion for blant annet Flux UI (<flux:…>), Livewire (wire:) og Laravel-helpere som route() og view(). Under panseret ligger tree-sitter, full Language Server Protocol-støtte, fuzzy file finder, source control-panel og en innebygd terminal.

Det jeg er mest fornøyd med er agent-panelet (⌘L): et høyrefelt som kjører en CLI-agent i en innebygd terminal, rett ved siden av koden din. Standardvalget er Elyra, men du kan like gjerne kjøre Claude Code, Codex eller en hvilken som helst annen CLI-agent – du bytter fra panelhodet. Det føyer seg inn i den samme tankegangen som resten av Elyra-verktøyene: leverandørnøytralt, bring-your-own, ingen innelåsing. Editoren er MIT-lisensiert og åpen, om du vil titte inn under lokket: github.com/kwhorne/e.

Navnet er ikke tilfeldig. Et godt verktøy skal være som en velbrukt høvel – så lett og selvfølgelig i hånden at du glemmer at du holder den.

Hva tar jeg med meg inn i uka som kommer

Når jeg legger fra meg verktøyene for denne uka, sitter jeg igjen med to tråder. Den ene er at verdien i KI i økende grad ligger i folkene og infrastrukturen, ikke i den enkelte modellen – modellene kommer og går, men en nobelprisvinner som bytter arbeidsgiver, det er et signal. Den andre er ISF-tallene: vi nordmenn er pragmatiske brukere med sunn skepsis. Det er faktisk en god plass å bygge fra. Tillit er ikke noe man laster ned; det er noe man sliter seg til, ett ærlig verktøy om gangen.