Det er noe med slutten av august i Bergen. Lyset blir lavere, regnet får tilbake alvoret sitt, og man begynner å rydde i ting man har utsatt siden juni. Denne uka ryddet jeg i tabs. Det var ikke pent.
Uke 35 ble en uke der KI sluttet å være noe man leser om og ble noe man merker: fordi du ikke fikk logget inn på Altinn, fordi grafikkortet kostet mer, eller fordi minnebrikkene i den nye maskinen plutselig hadde blitt en råvare på nivå med olje. Her er det jeg satt igjen med.
Den største norske saken denne uka handlet ikke om en modell. Den handlet om en dør.
Natt til mandag klokka 03.38 startet et tjenestenektangrep mot Digitaliseringsdirektoratet. Det varte til rundt halv åtte onsdag kveld — fire døgn, i bølger. Ti tjenester ble berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn. Digdirs pressevakt Are Kvistad beskrev det som to til tre ganger større enn forrige angrep, og det var det tredje mot direktoratet på kort tid. Torsdag ettermiddag friskmeldte de alt, med et forbehold om trafikk fra utlandet.
Direktør Frode Danielsen var tydelig på hva slags angrep dette var: hensikten er å ramme tilgjengeligheten, ikke å bryte seg inn. Ingen indikasjoner på sikkerhetsbrudd eller personopplysninger på avveie.
Ringvirkningene var likevel reelle. Elhub — plattformen som håndterer strømdata i Norge — måtte melde at innloggingsbaserte tjenester lå nede, både Min side for strømkunder og Aktørportalen. Bestilling av Norgespris, tilgang til måleverdier. Selve datautvekslingen i kraftmarkedet gikk som normalt, men alt som krevde at et menneske identifiserte seg, stoppet.
Der ligger poenget. Vi har bygget en offentlig sektor der ID-porten er inngangsdøra til nesten alt. Når døra er stengt, spiller det ingen rolle hvor godt huset er bygget.
En hackergruppe tok på seg ansvaret. Eksperter tvilte. En sikkerhetsekspert oppsummerte det ganske treffende overfor Digi: dette kan like gjerne være skoleungdom fra Rælingen som en statlig aktør. Kripos ser flere angrep i sammenheng, blant annet det mot Lørenskog kommune, der 1,8 terabyte data ble lekket. Det er en påminnelse om at «avansert trusselaktør» og «noen med et botnett og en ledig ettermiddag» kan gi omtrent samme resultat på utsiden.
Så til pengene, som denne uka var uanstendig store.
Bloomberg meldte onsdag kveld at Aker-eide Nscale har signert en kontrakt verdt 45 milliarder dollar — rundt 420 milliarder kroner — om datasenterkapasitet. Kunden er Anthropic. Kapasiteten skal blant annet drifte Claude de neste seks årene, og leveres fra Monarch-anlegget i West Virginia. Rundt 460 megawatt, som ifølge Bloomberg tilsvarer strømforbruket til 345 000 amerikanske husstander.
Nscale er nest største post i Akers portefølje og ventes på børs i høst. Selskapet bygger også ut i Glomfjord og Narvik.
Jeg vet ikke helt hva jeg føler om dette. Det er utvilsomt en norsk industriell suksesshistorie. Det er også en påminnelse om at «norsk KI-satsing» i praksis ofte betyr at vi selger strøm og betong til amerikanske modellselskaper. Det er ikke det samme som å eie noe.
Samme uke leverte Nvidia et kvartal på 96,2 milliarder dollar i omsetning — mot ventede 92,2 — med 54 milliarder i resultat og et anslag på 108 milliarder for neste kvartal. En dobling fra samme kvartal i fjor. Og Gartner oppjusterte halvledermarkedet til 1,6 billioner dollar i 2026, en vekst på 92 prosent fra i fjor, der KI-datasentre alene står for over 30 prosent av omsetningen og ventes å nå 53 prosent i 2030.
Regningen kommer også til oss vanlige. Amazon satte opp prisene på egen maskinvare med 60 prosent og pekte på minnebrikkemangelen. Apple og Microsoft har gjort det samme tidligere i år. Grafikkortprisene går, som Digi formulerte det, amok.
Verdt å ha i bakhodet mens tallene ruller: NBERs undersøkelse av nesten 6000 toppledere i USA, Storbritannia, Tyskland og Australia — publisert tidligere i år, men den dukker stadig opp igjen — fant at over 90 prosent rapporterte ingen målbar effekt av KI på sysselsettingen i egen bedrift de siste tre årene, og 89 prosent ingen effekt på produktiviteten. De samme lederne forventer betydelige effekter de neste tre årene. Det er ikke nødvendigvis feil. Men avstanden mellom investeringstakten og de målbare resultatene er fortsatt påfallende.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung varslet tirsdag at hun vil regulere smartbriller strengere enn i dag, og setter ned en ekspertgruppe som skal gi råd om regulering av «ny og kraftig teknologi». Hun oppfordrer ledere i offentlig og privat sektor til å vurdere om brillene skal være tillatt i egne lokaler.
«Det er en klar trend at kunstig intelligens kombineres med kamera og mikrofon som bygges inn i ting som briller, ørepropper, caps og ting vi mennesker bruker til daglig.»
Det kom noen dager etter at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun ba kommuner og skoler ta KI-briller inn i ordensreglementet. Begrunnelsen hennes var enkel og god: elever skal slippe å lure på om noen filmer dem.
Dette er en av de sjeldne teknologidebattene der jeg synes myndighetene treffer. Problemet med kamerabriller er ikke modellen bak. Det er at samtykke forsvinner når opptaksutstyret slutter å se ut som opptaksutstyr.
Anthropic slo tirsdag sammen minnet i Claude-chatten og Claude Cowork, slik at kontekst du bygger opp i en samtale følger med inn i agenten som skal gjøre jobben. Det interessante er ikke sammenslåingen, men kontrollene: du kan se hva Claude har lagret, tema for tema, og redigere, slette, pause eller nullstille det. Sensitive tema — helse, livssyn — lagres ikke som standard, men kan slås på hvis det er akkurat de tingene du er lei av å forklare på nytt.
OpenAI gikk motsatt vei samme uke, i hvert fall retningsmessig: midlertidige samtaler kan nå personaliseres med minne, plugins og egendefinerte instruksjoner, og du kan velge å lagre dem. ChatGPT støtter også flere Google-kontoer samtidig, slik at jobb- og privatinnboks kan leses i samme samtale. Det siste fikk en dansk cybersikkerhetsveteran til å kalle det en drømmebakdør for amerikanske etterretningstjenester, i en sak Digi kjørte fredag.
Begge deler peker mot det samme spørsmålet, som jeg mistenker blir det viktigste i 2027: hvem eier konteksten? Ikke modellen, ikke vektene — konteksten. Alt systemet vet om deg, som gjør det nyttig, og som gjør det dyrt å bytte.
Ukas beste håndverkssak kom fra Forcepoint X-Labs, publisert 25. august.
De bygget en enkel e-postoppsummerer: et Outlook-tillegg som sender emnefelt og brødtekst til en språkmodell. Bevisst uten sikringer. Så sendte de en helt normal e-post med instruksjoner skjult i HTML — null skriftstørrelse, hvit tekst. Usynlig i Outlook, fullt lesbar for modellen.
Leseren så 537 tegn. Modellen fikk 1009.
Alle ti kjøringene ga manipulert sammendrag. Fakturafristen ble flyttet fra 21. august til 3. september, og et navn ble slettet. Ingenting i utdataene antydet at noe var tuklet med.
Her er nyansen som er verdt å holde fast ved: dette var en ubeskyttet pipeline, bygget uten vern nettopp for å måle effekten. Forcepoint understreker selv at angrepet ikke er rettet mot Outlook, mot noen bestemt oppsummerer eller mot modellen som ble brukt. Det er en generell svakhet i hvordan vi mater upålitelig innhold inn i en språkmodell uten å merke det som upålitelig.
Rådene er kjedelige og korrekte: hent bare ut innhold som er synlig for brukeren, oppdag skjult styling, hold headere adskilt fra brødtekst, behandle e-post som utrygge data, valider sammendrag mot originalen.
Jeg har skrevet omtrent den samme listen i mine egne verktøy. Det er sjelden gøy å ha rett om noe så trist.
Pew Research Center: over en tredjedel av nye nettsider på internett er nå KI-genererte, ifølge en studie omtalt av Digi mandag.
Z.ai slapp GLM-5.3 Flash 26. august. Ukas mest interessante åpne modellslipp, i en måned som allerede har vært tett på den fronten.
OpenAI publiserte sin egen gjennomgang av Hugging Face-hendelsen. Samtidig krevde Alabamas justisminister svar via stevning, etter at femten andre delstater tidligere i august ba selskapet bevare dokumentasjon.
En føderal dommer slo fast at administrasjonens forsøk på å svarteliste Anthropic som forsyningskjederisiko var ulovlig. Dommeren pekte blant annet på at staten fortsatte å bruke selskapets teknologi mens den kalte det en sikkerhetsrisiko.
o3 ble pensjonert fra ChatGPT 26. august. Ryddesjau der også.
Australia utestenger KI-generert musikk fra hitlistene. FN og Røde Kors advarte mot autonome våpen. Ukraina hevder Russland tester fullstendig KI-styrte angrepsdroner.
Elyra CLI fikk versjon 0.9.32 tirsdag, midt i uka. Ingen dramatikk — vedlikehold, slikt som ikke egner seg i en pressemelding. Conductor står på 0.9.9.
Men to av ukas saker traff rett inn i arkitekturen jeg har valgt, og det er verdt å si høyt.
Den første er Forcepoint-saken. Hele poenget med at Conductor er en vert og ikke en agent — at den aldri selv kaller en modell, aldri holder en API-nøkkel, bare formaterer og videresender ren tekst til Elyra — er at angrepsflaten blir mulig å resonnere om. Når terminalutdata, filinnhold og git-status pakkes som en kontekstbunt og sendes videre, vet jeg nøyaktig hvor grensen mellom data og instruksjon går. Det gjør den ikke immun. Det gjør den mulig å revidere.
Den andre er minnet. Anthropic gjorde denne uka noe riktig: de la kontrollene der de hører hjemme, hos brukeren, og lot sensitive kategorier være avslått som standard. Det er samme instinkt som ligger under Elyra — bring dine egne nøkler, ingen telemetri, ingen innlåsing. Forskjellen er bare hvem som holder bryteren.
Og med tanke på Digdir-uka: det er noe befriende med verktøy som fortsatt fungerer når skyen har en dårlig dag.
Det klarner visstnok til helga. Jeg har en runbook som skal skrives ferdig og et par tabs som fortjener å dø.