Tvert imot har uke 18 vært en av de tettere ukene på lenge — med kvartalstall som fikk bordet til å vippe, en partneravtale som ble plukket fra hverandre på direktesendt skjerm, og en sikkerhetsadvarsel som minner oss alle om hvorfor det er en dårlig idé å installere ting man finner på nettet.
Og så har vi Norge, da, som plystrer videre på sin egen melodi mens KI-loven kommer luskende rundt sommerhjørnet. Mer om det lenger ned. Først tar vi en runde innom de store.
Onsdag kveld 29. april var årets så langt mest spennende kveld for alle som har Google-aksjer i pensjonsfondet (og det har du, enten du vet det eller ikke). Alphabet, Microsoft, Meta og Amazon la fram Q1-tall samtidig, og spenningen var ekte: Klarer alle disse milliardene i KI-investeringer faktisk å forsvare seg selv på bunnlinjen?
Svaret var stort sett ja. Alphabet kom ut som kveldens vinner med 22 prosent omsetningsvekst — den raskeste på nesten fire år — drevet av at Google Cloud passerte 20 milliarder dollar i kvartalsomsetning for første gang. Microsoft fortsatte å bekrefte at KI er hovedmotoren i deres bedriftsforretning, og analytikerne har begynt å skille tydeligere mellom selskaper som tjener penger på KI nå, og de som fremdeles bygger fundamentet.
Slik beveger vi oss, ifølge bransjekommentariatet, fra «kan KI gjøre noe morsomt?» til «kan KI gjøre noe nyttig som faktisk faktureres?». Det er en sunn modning. Litt som når kollega Espen sluttet med kontorpranks og begynte å levere ferdige rapporter.
Mandag 27. april kom kanskje ukens mest sjokkerte/ikke-sjokkerte nyhet, alt etter hvor mye man har fulgt med: Microsoft og OpenAI restrukturerte partnerskapet sitt slik at Microsoft avslutter Azure-omsetningsdelingen til OpenAI, mens OpenAI fortsetter å betale Microsoft en andel på inntil 20 prosent fram til 2030.
Dette er ikke et brudd, men det er ikke heller helt det samme ekteskapet det var før. «Eksklusiv» er det ordet som nå mangler, og det merkes. OpenAI har fri til å bruke andre skyplattformer, Microsoft har fri til å bygge mer på egen hånd, og resten av oss kan se på som om dette var en god HBO-serie.
Samme dag dukket det opp rykter, gjennom analytiker Ming-Chi Kuo, om at OpenAI er i ferd med å bygge sin egen smarttelefon. Telefonen skal angivelig produseres av Luxshare, med MediaTek og Qualcomm som chip-leverandører, og bygges rundt KI-agenter heller enn tradisjonelle apper. Om dette blir noe mer enn et hyggelig skissebord, gjenstår å se. Men det sier noe om retningen alle peker i: vekk fra «åpne app, gjør ting, lukk app», mot noe som mer ligner på en assistent som henger med deg gjennom dagen. Hvorvidt verden trengte enda en telefon, lar jeg være opp til leseren.
Når man snakker om assistenter som henger med — apropos: hold dem oppdatert. OpenAI sendte ut en hasteadvarsel 29. april om at alle macOS-brukere må oppdatere desktop-appene sine (ChatGPT, Codex og Atlas) før 8. mai 2026, etter at et tredjepartsbibliotek kalt «Axios» ble kompromittert og brukt til å skyve en fjernstyringstrojaner inn i appene gjennom et sosialt manipulasjonsangrep.
OpenAI rapporterer at ingen brukerdata skal være berørt, men de roterte sertifikatene sine for sikkerhets skyld. Konsekvensen er at uoppdaterte versjoner av appene rett og slett vil slutte å virke etter 8. mai. Så hvis du har latt ChatGPT-appen samle støv på Macen siden i fjor: gå inn og oppdater. Det tar tretti sekunder. Det er en god investering.
Sjelden har en pressemelding vært så tydelig på hvorfor: Snap-sjef Evan Spiegel kunngjorde oppsigelse av rundt 1 000 ansatte og stenging av over 300 åpne stillinger — totalt en fjerdedel av planlagt bemanning — og pekte direkte på rask KI-utvikling som lar mindre team levere det samme. KI genererer nå mer enn 65 prosent av Snaps nye kode.
Aksjen steg 11 prosent på pre-market. Det er en ubehagelig påminnelse om at i den nye økonomien blir produktivitetsgevinster ofte tatt ut som færre ansatte, ikke flere produkter. Snap er ikke alene — Oracle har varslet titusener i kutt — og fortellingen er den samme overalt: Mer KI inn, færre mennesker ut. Det blir vondt for mange før det blir bra. Det er ikke bare en teknologihistorie. Det er en samfunnshistorie, og vi kommer til å snakke om den i mange år.
Litt godt nytt fra forskningsfronten: MIT introduserte 29. april en ny ramme for føderert læring kalt FTTE, som øker tempoet med 81 prosent, kutter minneoverhead med 80 prosent og reduserer kommunikasjonsmengden med 69 prosent.
For oss som tenker «føderert hva?»: Føderert læring er teknikken der mange små enheter (mobiler, sensorer, klokker) trener en delt modell uten å sende rådata til en sentral server. Det er bra for personvern. Det er ikke bra for batterilevetid eller datatrafikk. FTTE forsøker å løse begge deler samtidig ved å være smartere på hvilke parametere som faktisk trenger å sendes fram og tilbake. Hvis det skalerer slik papirene antyder, snakker vi om virkelig brukbar KI på smartklokker uten at man våkner opp til en flat batterimåler.
På hjemmebane har det vært en interessant uke med mer enn et hint av identitetskrise.
KI-loven kommer: Ifølge planen skal reglene i KI-forordningen gjelde i Norge fra og med august 2026. Det vil si at vi har omtrent fire måneder igjen før risikobasert KI-regulering treffer norsk rett for fullt — alt fra forbudte praksiser i topp, via strenge krav til høyrisikosystemer, ned til et lett krav om åpenhet for chatbots i bunn.
KI Norge tar form: Det nye nasjonale kompetansemiljøet KI Norge skal være operativt fra sommeren 2026, plassert i Digitaliseringsdirektoratet. Tidligere Nav-direktør Hans Christian Holte er en av 47 søkere til direktørjobben — en stilling som blir nøkkelposisjon for hvordan Norge faktisk får brukt KI i offentlig sektor.
Men så kommer skyggen: 27. april publiserte Altinget en sak der Simula-direktør Lillian Røstad — i et høringssvar — uttalte at norske tilsynsmyndigheter mangler kompetansen som kreves for å sikre etterlevelse av den kommende KI-loven. Det er et alvorlig poeng. Det hjelper lite å ha verdens fineste KI-lov hvis ingen i tilsynsapparatet kan lese seg gjennom en teknisk dokumentasjon.
Og en kommunal påminnelse: I begynnelsen av 2026 brukte Aurskog-Høland kommune en språkmodell for å rydde opp i feilfakturering av vannavgift, og endte med å sende krav om å betale vannavgift til barn. Det er en tabbe vi kommer til å snakke om en stund — ikke fordi den er spesielt gigantisk, men fordi den er så nydelig illustrerende. KI er et fantastisk verktøy. Det er også et verktøy som gjør feil i industriell skala hvis man ikke har et menneske som leser gjennom resultatet.
For de av oss som jobber med å gjøre teknologi synlig og funksjonell ute i bedrifter, er dette nyttig påminnelse: Det er ikke modellen som er flaskehalsen. Det er prosessen rundt modellen.
Uke 18 har gitt oss et bilde av en bransje i sin produktive midtfase: pengene er der, infrastrukturen er der, og nå handler det om å levere reell verdi — eller forsvinne som linje på neste kvartalsrapport. For Norge sin del er bildet litt mer nedstrippet: Vi prøver tappert å bygge et apparat som kan håndtere det som kommer, vel vitende om at vi er noen måneder bak skjema og noen kompetanseår bak EU.
Og så kommer mai med sol, kvikklunsj og forhåpentligvis litt ro. Eller, du vet, en ny modell-lansering på onsdag. Vi får se.
Ha en god helg.