Anthropic ringte Elon, og Norge gikk inn i mineralpakten

Det er noe jeg setter pris på med å skrive disse oppsummeringene: jeg blir tvunget til å stoppe opp og se hva som faktisk skjedde, ikke bare det som rant forbi mens jeg holdt på med noe annet. Og uke 19 ble en uke der KI-bransjen tok flere steg fra å være «produkt» til å bli «infrastruktur». Strøm, mineraler, datasentre, lover. La oss ta turen.

Anthropic ringte Elon (og fikk 300 megawatt)

Onsdag 6. mai kunne Anthropic melde at de har signert en avtale med SpaceX om å bruke all tilgjengelig kompute-kapasitet ved Colossus 1-datasenteret i Memphis. Det betyr over 300 megawatt ny kapasitet og mer enn 220 000 Nvidia-GPU-er på nett i løpet av måneden. Det merkes umiddelbart for oss som lever inni Claude Code til hverdags: fem-timers-grensene er doblet for Pro, Max, Team og Enterprise, peak-hour-begrensningene er fjernet for Pro og Max, og Opus-API-en har fått betydelig høyere rate-limits.

300 megawatt er forresten omtrent like mye strøm som rundt 250 000 amerikanske husstander bruker — og det er nå dedikert til at jeg og du skal slippe å vente på at Claude svarer. Det er et godt øyeblikk å lene seg tilbake og kjenne litt på hvor surrealistisk denne tida er.

Den virkelig pikante detaljen er selvfølgelig hvem som leverer kapasiteten. Colossus 1 er Elon Musks anlegg, opprinnelig bygget for xAI. Musk har de siste årene kalt Anthropic det meste man kan kalle en konkurrent uten å havne i søksmål. Men i en post på X skrev han at han var «impressed» etter å ha tilbrakt tid med Anthropic-teamet, og at Claude «sannsynligvis» blir bra for menneskeheten. En klem mellom rivaler, kanskje. Eller bare prising av kapasitet i et marked der alle trenger flere brikker enn de klarer å skaffe.

Anthropic har også uttrykt interesse for å samarbeide med SpaceX om datasentre i bane rundt jorda. Det føles fortsatt som science fiction, men SpaceX har allerede levert papirer til FCC om en million satellitter. Vi får komme tilbake til den når vi vet mer.

Det hvite hus tar grep — eller forsøker

Samme uke (7. mai) kom Kevin Hassett, direktør for National Economic Council, ut og sa at administrasjonen jobber med en presidentordre som skal forhåndsgodkjenne nye KI-modeller — sammenlignet med hvordan FDA godkjenner medisiner. Handelsdepartementet utvider samtidig et frivillig testprogram til å inkludere Google, Microsoft, xAI, OpenAI og Anthropic.

Bakteppet er Anthropics «Mythos»-modell, som internt har funnet tusenvis av zero-day-sårbarheter, blant annet en 27 år gammel feil i OpenBSD og en 16 år gammel feil i FFmpeg som automatiserte verktøy har skannet over millioner av ganger uten å oppdage. Britiske AI Security Institute mener kapasiteten for offensive cyberoperasjoner nå dobler seg hver fjerde måned.

Det er ett av de tallene man ikke kan tenke for grundig på uten å bli litt urolig. Hvis du jobber med sikkerhet og leser dette og blir litt bekymret — du har lov.

Apple åpner døra (og slipper kanskje inn Anthropic)

I rolligere, men minst like spennende nyheter: Apple skal angivelig la brukere velge tredjeparts KI-modeller i kommende iOS, iPadOS og macOS. Internt skal funksjonen hete Extensions, og leverandører som Google og Anthropic kan integreres via App Store-apper for tekstgenerering, redigering og bildebehandling.

Dette er Apple som innrømmer at Apple Intelligence ikke har skrudd seg helt sammen ennå, og at de heller åpner økosystemet enn å havne enda et år bak Microsoft og Google. Klokt trekk, spør du meg. Apple er på sitt beste når de gir oss reelle valg, og på sitt verste når de bestemmer alt selv.

Snap og Perplexity går hvert til sitt

Snap bekreftet i uka at den planlagte 400-millioner-dollar-avtalen med Perplexity er avblåst. Den skulle integrere Perplexitys samtalebaserte søk i Snapchats chat-grensesnitt, men ble aldri rullet ut bredt. «Amicably ended», som de sier — de skiltes som venner. I samme slengen har Snap permittert rundt 16 % av staben.

Det er fristende å lese dette som et bilde på den litt mer voksne fasen KI-bransjen er gått inn i: ikke alle partnerskap blir noe av, ikke alle modeller skalerer, og sluttregningen kommer alltid til slutt.

Og hjemme i Norge: vi ble med i mineralpakten

Den største norske KI-relevante saken denne uka var at Norge sluttet seg til Pax Silica — det amerikanskledede initiativet som skal sikre forsyningskjeder for sjeldne mineraler, halvledere og KI-infrastruktur. Vi er det 15. landet i klubben, og ambassadør Anniken Huitfeldt signerte avtalen onsdag 6. mai. Næringsminister Cecilie Myrseth sier at initiativet kan gi norske selskaper bedre tilgang til avanserte teknologiske verdikjeder.

Pax Silica ble lansert av USA i desember i fjor, og er på mange måter en geopolitisk motvekt til Kinas dominans i mineraler og avansert teknologi. Fra Washington-hold legges det ikke skjul på hvorfor Norge er attraktivt: Oljefondet og mineralreservene våre. Eller som Jacob Helberg i det amerikanske utenriksdepartementet sa det til Semafor: kombinasjonen av Norges institusjonelle kapital og kritiske mineralreserver er «viktig».

Det er litt rart å tenke på at norsk kvarts og norske kapitalforvaltere nå er en del av den globale KI-verdikjeden — men sånn er det. Velkommen til 2026, der geopolitikk, mineraler og språkmodeller henger sammen i samme tråd.

Forresten, navnet Pax Silica er antagelig inspirert av Pax Romana, freden i Romerriket. Litt høystemt? Helt klart. Men i en bransje der kraftselskaper, datasentre og GPU-leverandører nå driver utenrikspolitikk, har vi kanskje ikke råd til å være ironiske.

KI-loven — fortsatt på vent

Mens vi knytter oss tettere til amerikanske teknologiallianser, drøyer det med vår egen KI-lov. Forhandlingene om EØS-tilpasninger til EUs KI-forordning tar lenger tid enn først tenkt, og EUs egen Omnibus-reform innfører justeringer Norge må forholde seg til.

Den opprinnelige ambisjonen om å sende lovforslaget til Stortinget rundt påske er en saga blott. Hovedkravene for høyrisiko-KI etter EU-forordningen trer i kraft fra august 2026, og om Norge faktisk rekker det samme tempoet, er fortsatt et åpent spørsmål.

Mitt enkle råd, både til kollegaer og kunder: ikke vent på loven. Begynn kartleggingen nå. KI-kompetansekravet i artikkel 4 og forbudsreglene i artikkel 5 gjelder allerede i EU. Det dukker opp ganske kjapt, også her hjemme.

En kort tanke til slutt

Det som slår meg når jeg ser uke 19 i sammenheng: KI handler i stadig mindre grad om hvilken modell som er smartest, og i stadig større grad om hvem som kontrollerer rørene. Strøm. Mineraler. Datasentre. Allianser. Lover. Det vi nå ser, er en bransje som er i ferd med å bli infrastruktur i ordets mest håndfaste forstand.

For oss som faktisk skal bygge ting med disse verktøyene i hverdagen, er det en god påminnelse om at det skjer mer på utsiden av kodepulten enn vi rekker å fordøye. Sett av en halvtime hver uke til å lese om det som skjer i de store linjene. Det betaler seg, lover jeg.

God helg.