AI-uken som rystet både Norge og verden
Tenk deg at du sitter med morgenkaffen en helt vanlig augustuke i 2025, og plutselig våkner både Oljefondet, Meta og Google samtidig med store AI-nyheter. Det er akkurat det som har skjedd denne uken fra 18. til 24. august – en uke som på mange måter markerer et vendepunkt for kunstig intelligens både hjemme og ute.
La oss ta en rundtur i AI-landskapet denne spesielle uken, fra Arendalsuka til Silicon Valley, og se hvordan Norge faktisk posisjonerer seg i det globale AI-kappløpet.
Oljefondet omfavner AI "med både armer og bein"
Den kanskje mest overraskende norske nyheten denne uken kom da Nicolai Tangen sto på scenen i Arendalsuka torsdag 22. august. Sjefen for verdens største statlige investeringsfond – vårt eget Oljefond – erklærte at fondet nå skal omfavne kunstig intelligens "med både armer og bein".
Tangen var krystallklar: AI har allerede gitt fondet 20 prosent effektivitetsøkning, og han mener janteloven kan bli Norges største hindring i AI-revolusjonen. "Vi må være raske," understreket han, og kalte faktisk Oljefondet for Norges viktigste teknologiselskap. Han beskrev til og med AI som en "livsledsager" – ikke bare et verktøy. Det er kraftige ord fra mannen som forvalter over 18.000 milliarder kroner av våre oljepenger.
Samtidig viser helt fersk forskning fra Adyen at nordmenn flokker til AI for reiseplanlegging. Spesielt interessant er at 56 prosent av norsk Gen Z nå bruker AI for å finne nye reisemål – en økning på 74 prosent fra i fjor. Men det mest overraskende? Norske boomers har hatt en vekst på hele 80 prosent i AI-bruk for reiseplanlegging. 72 prosent av dem sier AI hjelper dem med å filtrere bort støyen på nettet. Bestemor bruker altså ChatGPT for å planlegge sydentur!
Norges nye AI-lov tar form mens forskningen blomstrer
Akkurat i dag, 24. august, stengte høringsfristen for Norges nye AI-lov som skal implementere EUs AI Act. Loven skal tre i kraft sommeren 2026, og Norge får både et nasjonalt AI-tilsyn under Nkom og et nytt "KI Norge" under Digitaliseringsdirektoratet. Dessuten kommer det en AI-sandkasse hvor norske bedrifter trygt kan eksperimentere med ny teknologi.
Men det er ikke bare regulering som skjer. Norge har nettopp lansert seks nasjonale AI-forskningssentre med en milliard kroner i finansiering over fem år. Sentrene skal jobbe med alt fra pålitelig AI (TRUST ved UiO) til AI for beslutningsstøtte (AID ved NTNU og SINTEF). Tungvektere som DNV, Equinor, Kongsberg Maritime og Aker BP er allerede med på laget.
Sam Altman advarer mens Meta omorganiserer for fjerde gang
Internasjonalt var uken preget av dramatiske utspill. OpenAI-sjef Sam Altman gikk mandag 18. august ut og advarte om at AI-markedet er i en boble, akkurat som dot-com-boblen på 90-tallet. "Er investorer overbegeistret for AI? Ja. Er AI det viktigste som har skjedd på veldig lenge? Også ja," sa han.
Enda mer oppsiktsvekkende var Altmans advarsel om at USA undervurderer Kinas AI-fremskritt. Han avslørte at kinesisk konkurranse, spesielt fra DeepSeek, var en hovedgrunn til at OpenAI nå slipper åpne modeller. "Det var klart at hvis vi ikke gjorde det, ville verden bli bygget på kinesiske open source-modeller," innrømmet han.
Tirsdag 19. august kom nyheten om at Meta reorganiserer sin AI-divisjon for fjerde gang på seks måneder. Selskapet etablerer nå "Meta Superintelligence Labs" med fire grupper, inkludert det mystiske "TBD Labs" ledet av Scale AIs grunnlegger Alexandr Wang. Mark Zuckerberg er personlig involvert i rekrutteringen, tydelig presset av konkurransen fra OpenAI og Google.
Samme dag sikret Databricks en milliard dollar i finansiering ved en verdsettelse på svimlende 100 milliarder dollar. Selskapet satser nå på AI-agenter og hevder at 80 prosent av nye databaser nå lages av AI – opp fra 30 prosent for bare ett år siden.
Googles AI blir medviter mens 95% av bedrifter mislykkes
Kanskje ukens mest spennende forskningsnyhet kom onsdag 21. august da Google lanserte sitt "AI Co-Scientist" system. Dette er ikke bare en chatbot – det er en virtuell forskningspartner som faktisk kan generere og teste vitenskapelige hypoteser. Systemet klarte på to dager å gjenoppdage funn som tok forskere ti år å finne innen antimikrobiell resistens. Det har allerede validert nye behandlingsmetoder for akutt myeloid leukemi gjennom laboratorieeksperimenter.
Samtidig kom det en kald dusj for næringslivet: En MIT-studie viser at hele 95 prosent av bedrifters generative AI-pilotprosjekter ikke leverer meningsfulle resultater. Problemet er ikke teknologien, men implementeringen – mangel på integrasjon, brukerklarhet og strategisk tilpasning.
DeepMinds nye Genie 3-system representerer et annet gjennombrudd denne uken. Det kan skape interaktive 3D-verdener i sanntid fra tekstbeskrivelser – et viktig skritt mot det mange kaller kunstig generell intelligens (AGI).
Norge posisjonerer seg i det globale AI-kappløpet
Hva betyr alt dette for Norge? Vel, vi ser faktisk en ganske imponerende posisjonering. OpenAI bygger sitt første europeiske datasenter her i samarbeid med britiske Nscale og norske Aker. Bruken av ChatGPT i Norge har firedoblet seg det siste året, og tusenvis av norske utviklere bruker allerede OpenAIs verktøy.
Norske AI-selskaper som Cognite, Iris.ai, Boost.ai og Huddly fortsetter å vokse og tiltrekke seg internasjonal oppmerksomhet. Spacemaker AI, som optimaliserer byggeplasser med kunstig intelligens, og ESmart Systems, som leverer AI til energibransjen, viser at Norge ikke bare kan olje og fisk.
Hva skjer videre?
Denne uken har vist oss flere viktige trender som kommer til å forme AI-utviklingen fremover:
AI-agenter tar over: Fra Databricks til Meta – alle satser nå på AI som kan handle selvstendig og løse komplekse problemer over tid, ikke bare svare på enkle spørsmål.
Vitenskapelig AI akselererer: Googles AI-medforsker og lignende systemer kan komprimere år med forskning til dager eller uker. Dette kommer til å fundamentalt endre hvordan vi driver vitenskap.
Boblen og virkeligheten: Ja, det er sannsynligvis en AI-boble, men som Sam Altman påpeker – AI er fortsatt det viktigste som skjer. Spørsmålet er ikke om AI kommer til å endre alt, men hvem som overlever når boblen sprekker.
Norge må være med: Tangens oppfordring om å omfavne AI "med både armer og bein" er ikke bare retorikk. Med ny lovgivning på plass, milliardfinansiering til forskning, og internasjonale giganter som etablerer seg her, har Norge en unik mulighet til å bli en AI-nasjon.
Den store AI-paradoksen
Ukens kanskje mest tankevekkende innsikt kommer fra kombinasjonen av to nyheter: Mens Google lager AI som kan drive vitenskap raskere enn mennesker noensinne har kunnet, mislykkes 95 prosent av bedrifter med sine AI-prosjekter.
Dette forteller oss noe viktig: AI-revolusjonen handler ikke bare om teknologi, men om hvordan vi mennesker klarer å tilpasse oss og bruke den. Det er kanskje derfor Nicolai Tangen har rett når han sier AI må bli vår "livsledsager" – ikke bare et verktøy vi tar frem av og til.
Denne augustuken 2025 kan godt vise seg å være uken da Norge for alvor våknet til AI-mulighetene. Fra Arendalsuka til Silicon Valley ser vi de samme trendene: AI er ikke lenger fremtiden – det er nåtiden. Og Norge, med sin kombinasjon av kapital, kompetanse og nå også politisk vilje, har alle forutsetninger for å bli en sentral aktør i denne revolusjonen.
Spørsmålet er bare: Tør vi slippe janteloven og omfavne teknologien med både armer og bein, som Tangen oppfordrer til? Denne uken tyder på at svaret begynner å bli ja.
