AI-høydepunkter fra uke 49 2025: Google slo tilbake, OpenAI i krisemodus og norske milliarder
Det er knapt nok til å ta innover seg hvor fort AI-landskapet endrer seg om dagen. Mens vi her hjemme nyter første advent og tenker på julegaver, har de store tech-gigantene vært i full krig om hvem som skal dominere AI-fremtiden. Uke 49 har vært et vilt kapittel i AI-historien, og jeg skal ta dere med gjennom de viktigste hendelsene – både internasjonalt og her hjemme i Norge! 🚀
Google Gemini 3: Tilbakeslaget som rokket Silicon Valley
Torsdag 5. desember ble en merkedag i AI-historien. Google lanserte Gemini 3, og de gjorde det med et smell som fikk konkurrentene til å virkelig våkne. Dette var ikke bare "enda en modelloppgradering" – dette var Googles kraftige tilbakeslag i kampen om AI-supremati.
Gemini 3 leverer på nesten alle fronter. Modellen scorer høyere enn både OpenAIs GPT-5 og Anthropics Claude på flere viktige benchmarks, spesielt innen koding og multimodal resonnering. Sundar Pichai og teamet i Google DeepMind har tydeligvis lyttet til kritikken fra tidligere versjoner.
Det mest imponerende? Gemini 3 ble trent utelukkende på Googles egne TPU-chips (Tensor Processing Units), ikke Nvidias GPUer som alle andre bruker. Det betyr at Google nå både har en toppmodell OG sin egen chip-infrastruktur. Wall Street-analytikere løfter prismålene for Alphabet-aksjen, med Guggenheim som setter et nytt mål på $375.
Men det er ikke bare modellen som imponerer. Google integrerer Gemini 3 over hele linjen:
- AI Mode i Google Search – med mer avansert resonnering
- Gemini-appen – som nå passerer 650 millioner brukere månedlig
- Google Antigravity – deres nye agentic development platform
- Nano Banana Pro – en bildegenereringsmodell som faktisk fungerer
For oss utviklere er Gemini 3 Deep Think kanskje det mest spennende. Det er en avansert resonneringsmodus som nå rulles ut til Google AI Ultra-abonnenter, og den lover å takle komplekse matematikk-, vitenskap- og logikkproblemer som tidligere modeller sliter med.
OpenAI erklærer "Code Red" – presset blir for stort
Mens Google feirer, har stemningen hos OpenAI blitt vesentlig mer anspent. CEO Sam Altman sendte ut et internt memo som erklærte "code red" – en kriserespons for å forbedre ChatGPT og holde tritt med konkurrentene.
Hva betyr dette i praksis? OpenAI trekker seg tilbake fra satsinger på helse, shopping og reklame for å fokusere 100% på å gjøre ChatGPT bedre. De utsetter også flere planlagte funksjoner for å prioritere grunnleggende kvalitet og hastighet.
Situasjonen er faktisk ganske dramatisk:
- ChatGPTs brukervekst i Europa har stoppet opp
- Google Gemini tar markedsandeler i rasende fart
- DeepSeek fra Kina leverer GPT-5-nivå til en brøkdel av kostnaden
- OpenAI brenner av milliarder hvert kvartal med $140 milliarder i estimerte tap fram mot 2029
Analytikerene begynner å stille spørsmål. Som Porter and Co.s Ross Hendricks formulerte det til Washington Post: "Vi kommer til å se en situasjon der ChatGPT var den tidlige vinneren. De kommer til å ende opp som MySpace gjorde – med manglende evne til å virkelig tjene penger og skille seg fra pakken."
OpenAI jobber med en ny modell kodenavnet "Garlic" som de hevder slår Gemini 3, og GPT-5.2 skal visstnok lanseres allerede tirsdag 9. desember. Men det store spørsmålet er: Klarer de å holde følge når Google har både bedre teknologi OG dypere lommer?
En liten positiv nyhet: OpenAI kjøpte opp Neptune.ai (et polsk startup for ML-eksperimentsporing) og signerte en kjempeavtale om et $4.6 milliarder AI-datacenter i Australia. Men det hjelper lite når grunnmuren vakler.
Anthropic Claude Opus 4.5: Den stille vinneren?
Mens Google og OpenAI krangler om oppmerksomheten, har Anthropic kommet snikende med Claude Opus 4.5 (lansert 24. november). Og gutter, denne modellen er seriøs! 💪
Claude Opus 4.5 er den første modellen som scorer over 80% på SWE-Bench Verified (80.9%), et respektert kodingsbenchmark. Den slår både Gemini 3 Pro (76.2%) og GPT-5.1 (77.9%) på denne testen. For utviklere betyr det at Claude nå er best i verden på å:
- Fikse bugs i GitHub-repositories
- Koordinere AI-agenter
- Utføre langsiktig planlegging
- Kode-migrering og refaktorering
Det kule er at Anthropic har integrert Claude Opus 4.5 i GitHub Copilot, Cursor, og flere andre utviklerverktøy. Tidlig testing viser at den kutter token-bruk i halvparten mens den leverer bedre resultater. Det er heftig!
Prisingen er også blitt mer tilgjengelig. $5 per million input tokens og $25 per million output tokens, med opptil 90% rabatt ved bruk av prompt caching. Sammenlignet med tidligere Opus-modeller er dette et skikkelig priskutt.
Anthropic lanserte også Claude for Chrome og Claude for Excel – verktøy som lar Claude-agenter jobbe direkte i nettleseren din eller manipulere regneark. For dem som jobber med datanalyse eller komplekse Excel-oppgaver, kan dette være game-changing.
DeepSeek V3.2: Kinas stille revolusjon fortsetter
Akkurat når man skulle tro at Silicon Valley hadde kontroll, kommer kinesiske DeepSeek og kaster alt på hodet. 1. desember lanserte de DeepSeek V3.2 og V3.2-Speciale – to open-source modeller som matcher eller slår GPT-5 og Gemini 3 Pro på flere benchmarks.
La det synke inn: DeepSeek brukte rundt $6 millioner på å trene V3-modellen. OpenAI brukte over $100 millioner på GPT-4 i 2023. Det er ikke bare en prisforskjell – det er en strukturell fordel som kan endre hele spillet.
V3.2-Speciale scorer 96.0% på AIME 2025 (en vanskelig matematikkolympiade), godt over både GPT-5 og Gemini 3 Pro. Modellen vant gullmedalje i både:
- International Mathematical Olympiad (IMO) 2025
- International Olympiad in Informatics (IOI) 2025
- ICPC World Finals
- Chinese Mathematical Olympiad
Det mest fascinerende er DeepSeek Sparse Attention – en ny attention-mekanisme som kutter kostnaden med ca. 70% for lange kontekster (128K tokens) sammenlignet med tidligere modeller. Dette er teknologisk innovasjon på høyt nivå.
V3.2 er allerede tilgjengelig via DeepSeeks nettside, mobilapper og API til bare $0.028 per million input tokens. Det er omtrent 25 ganger billigere enn konkurrentene. V3.2-Speciale kjører via et midlertidig API-endepunkt frem til 15. desember for evaluering.
Meta satser på AI-nyheter
Meta (tidligere Facebook) annonserte disse dagene kommersielle dataavtaler med flere store nyhetsutgivere for å tilby sanntidsnyheter i Meta AI. Partnerne inkluderer CNN, Fox News, Le Monde, USA Today og flere andre.
Dette er interessant fordi Meta tidligere har trukket seg bort fra å gjøre sine plattformer til nyhetshubber. Nå ser det ut som de vil tilbake – men gjennom AI-linsen. Når brukere stiller nyhetsspørsmål til Meta AI, vil chatboten nå trekke fra ulike kilder og linke til artikler, noe som kan drive trafikk til utgivernes nettsteder.
For utgiverne er dette en måte å nå nye publikum på. For Meta er det en måte å gjøre AI-chatboten mer relevant og oppdatert. Vi får se hvordan dette utvikler seg – særlig med tanke på opphavsrett og kvalitetskontroll.
Norge: Milliardsatsing og nye forskningssentre 🇳🇴
Så er det på tide å se hjemover! Mens de store tech-gigantene krangler i Silicon Valley, har Norge faktisk tatt noen viktige grep innen AI-forskning.
Seks nye KI-forskningssentre
Regjeringen har fordelt KI-milliarden – minst 1 milliard kroner over fem år – til forskning på kunstig intelligens. Seks nasjonale forskningssentre er nå etablert:
- Ansvarlig, pålitelig og bærekraftig KI – Ledet av UiO med partnere som NTNU, UiB, OsloMet, Microsoft, DNB og mange flere
- Språkteknologi og flerspråklige KI-systemer – Ledet av UiO med partnere som NRK, Språkrådet, Schibsted
- Kreative yrker – Ledet av Høgskolen i Innlandet med fokus på musikk, design, medier
- Utdanning – Ledet av UiA med mål om læring med KI-støtte
- KI i industri og kritisk infrastruktur – Ledet av Simula med partnere som Norges Bank, Rystad Energy, NTNU
- KI i helse og industri – Ledet av NTNU og SINTEF med St. Olavs hospital, Aker BP, Hydro, DNV
Hvert senter får inntil 200 millioner kroner over fem år. Dette er faktisk en ganske solid satsing! Sentrene skal både forske på teknologien selv, samfunnskonsekvenser, og hvordan KI kan brukes i innovasjon.
Som statsminister Jonas Gahr Støre sa: "Kunstig intelligens endrer samfunnet vårt raskt. Vi skal ha kontroll over utviklingen, forstå teknologien og bruke kunstig intelligens for å styrke velferden og verdiskapingen i Norge."
Norge får egen KI-lov
Digitaliseringsminister Karianne Tung sendte i sommer ut utkast til Norges første lov om kunstig intelligens på høring. Loven skal gjennomføre EUs AI Act i norsk rett og vil tre i kraft sensommeren 2026.
Dette er viktig fordi:
- Det harmoniserer reguleringen mellom Norge og EU
- Det gir klare rammer for trygg og etisk KI-bruk
- Det gjør det enklere for norsk næringsliv å innovere innenfor trygge juridiske rammer
- Det beskytter grunnleggende rettigheter som demokrati, rettssikkerhet og miljø
Loven opererer med et risikobasert system der KI-systemer kategoriseres etter hvor mye risiko de utgjør. Noen KI-systemer (med "uakseptabel risiko") vil være forbudt.
Offentlig sektor tester KI
DFØ ved Markedsplassen for skytjenester (MPS) har invitert alle offentlige virksomheter til å delta i et kostnadsfritt utprøvingsprosjekt for kunstig intelligens. Målet er å gi innsikt i nytteverdien av trygge, nasjonale og bærekraftige KI-løsninger.
Dette er smart! I stedet for at hver kommune og statlig etat skal kjøpe inn egne AI-løsninger på måfå, tester man systematisk hva som fungerer. Fokuset ligger på:
- Informasjonssikkerhet og norsk suverenitet
- Closed-source vs. open-source modeller
- RAG-oppsett (Retrieval-Augmented Generation)
- Fine-tuning av modeller
Søknadsfristen var 16. desember, så nå skal det bli interessant å se hvilke prosjekter som blir valgt ut.
Hva betyr alt dette?
Så hva skal vi egentlig ta med oss fra denne ville uken i AI-land?
1. Konkurransen intensiveres – og det er bra for oss
For bare noen måneder siden dominerte OpenAI nærmest alene. Nå har vi Google, Anthropic, DeepSeek, Meta, Mistral og flere andre som alle presser grensene. Det betyr bedre modeller, lavere priser og raskere innovasjon.
2. Open source holder tritt
DeepSeek V3.2 viser at open-source modeller nå kan konkurrere med de beste proprietære modellene – til en brøkdel av kostnaden. Dette demokratiserer AI-tilgang og gjør det mulig for mindre aktører (inkludert norske) å bygge på state-of-the-art teknologi.
3. Norge satser seriøst
Med 1 milliard kroner til forskning, egen KI-lov og systematisk testing i offentlig sektor, viser Norge at vi ikke bare vil være passive konsumenter av amerikansk AI. Vi vil være med og forme utviklingen – på våre premisser.
4. Agenter blir virkelighet
Både Claude Opus 4.5, Gemini 3 og DeepSeek V3.2 har kraftig forbedret sine evner til å fungere som autonome agenter som kan løse komplekse oppgaver over lengre tid. Dette er ikke lenger science fiction – det er verktøy du kan bruke i dag.
5. Kostnadene synker
DeepSeeks $0.028 per million tokens, Anthropics priskutt på Opus, og økende konkurranse betyr at AI raskt blir tilgjengelig for alle – ikke bare for store tech-selskaper med dype lommer.
Hva skjer videre?
Vi går inn i en tid der nye AI-modeller lanseres nesten ukentlig. Det kan være overveldende, men det er også utrolig spennende. Her er hva jeg følger med på fremover:
- GPT-5.2 fra OpenAI (visstnok 9. desember)
- Gemini 3 Deep Think som ruller ut gradvis
- DeepSeek R2 som har vært varslet men utsatt flere ganger
- Norske KI-sentrenes første prosjekter når de kommer i gang i 2025
- Flere AI-agenter integrert i daglige verktøy
Én ting er sikkert: AI-revolusjonen er ikke lenger noe som kommer – den er her. Og Norge er faktisk godt posisjonert til å være med på reisen.
