AI-høydepunkter fra uke 40 2025 ☕
En kaffekopp full av de hotteste AI-sakene – fra Jeff Bezos' bobleadvarsler til norske milliardsatsinger
🎢 En uke i AI-berg-og-dal-banen
Uke 40 2025 var som en god thriller – litt spenning, litt drama, og akkurat passe mange plottvister. Mens noen hevder AI er fremtiden, har andre begynt å lure på om vi har kjøpt billetter til en berg-og-dal-bane uten sikkerhetsbelte.
Jeff Bezos' industriboble-bekjennelse
La oss starte med ukas største "jeg sa det"-øyeblikk. På Italian Tech Week i Torino kom Amazon-grunnlegger Jeff Bezos med en uventet erkjennelse: AI er i en industriell boble.
Men vær så snill – ta en liten pust før du selger alle AI-aksjene dine. For Bezos fulgte raskt opp: "AI er virkelig, og det kommer til å endre hver eneste industri."
Hva betyr egentlig en "industriell boble"? Ifølge Bezos handler det om at hver enkelt AI-ide får finansiering, uansett om den er god eller dårlig. Han pekte på selskaper med seks ansatte som mottar milliarder i finansiering – noe som virker litt... vel, optimistisk.
Men her kommer vendingen: Bezos mener industrielle bobler faktisk kan være bra. Han brukte biotech-boblen på 90-tallet som eksempel – ja, mange selskaper gikk konkurs, men vi satt igjen med livsviktige medisiner. Når støvet legger seg, høster samfunnet fruktene.
BlackRocks 40 milliarder dollar AI-veddemål
Apropos store penger: BlackRocks Global Infrastructure Partners er i avanserte samtaler om å kjøpe Aligned Data Centers for rundt 40 milliarder dollar. Dette er ikke småpenger – det er "hele Norges statsbudsjett for halvparten av et år"-penger.
Hvorfor? Fordi datasentre er den nye eiendomsgullet i AI-tidenes. Alle disse AI-modellene trenger et sted å bo, og det stedet trenger masse strøm.
🇳🇴 Norge satser stort – selv om vi er litt forsiktige
Mens amerikanerne kaster rundt seg med milliarder som konfetti, har Norge tatt en litt mer målrettet tilnærming (kaller vi det nordisk nøkternhet eller bare sunn fornuft?).
Norges AI-milliard får ansikt
I juni fikk vi endelig vite hvor regjeringens KI-milliard skal: Seks nye nasjonale forskningssentre får 200 millioner kroner hver over fem år. Det er som å få seks AI-drømmelag som skal forske på alt fra roboter med innebygd intelligens til hvordan AI påvirker kreativitet og opphavsrett.
Sentrene dekker tre hovedspor:
- Samfunnskonsekvenser: Hva gjør AI med demokrati, etikk og kultur?
- Teknologi: Hvordan kan vi lage bedre AI?
- Innovasjon: Hvordan bruker vi AI smart i næringsliv og offentlig sektor?
Forskningsrådet fikk 50 søknader fra over 600 aktører. Det er litt som "Norges Got Talent", bare med forskere i stedet for sangere.
AI-loven kommer (kanskje neste sommer)
Norge sender nå utkast til KI-lov på høring, med mål om å få den i kraft sensommeren 2026. Loven gjennomfører EUs AI Act, som er verdens første helhetlige regelverk for kunstig intelligens.
Hovedprinsippet? Jo høyere risiko, jo strengere regler. Noen AI-systemer er helt forbudt (de med "uakseptabel risiko"), mens andre bare må følge transparenskrav. De fleste AI-systemer har heldigvis minimal risiko og slipper unna med lette regler.
Planen inkluderer også en KI-sandkasse hos Digitaliseringsdirektoratet – et trygt lekeland hvor bedrifter kan teste nye løsninger under veiledning. Tenk på det som et kontrollert eksperiment, bare uten laboratoriekåper.
🤖 Den store AI-samtalen: Agent eller assistent?
OpenAI hadde en hektisk uke med kunngjøringer om partnerskap verdt nesten en trillion dollar. Ja, du leste riktig – trillion med T. NVIDIA planlegger å investere opptil 100 milliarder dollar, og Oracle bygger anleggene.
Men her er det interessante: Sam Altman, OpenAIs CEO, sier de forventer å bruke "billioner av dollar på datasenterkonstruksjon i ikke altfor fjern fremtid". Når økonomer begynner å hevde dette er galt, svarer Altman i praksis: "La oss bare gjøre vår greie."
Imens fortsetter diskusjonen om AI-"agenter" – systemer som faktisk kan gjøre ting for deg, ikke bare snakke med deg. Geoffrey Fowler fra Washington Post testet dem på kjedelige oppgaver som å kansellere abonnementer. Konklusjonen? De fungerer, men sørg for at du kan angre eventuelle feil.
🎨 Når AI møter kreativitet (og det blir litt awkward)
AI-"skuespillerinnen" Tilly Norwood skapte storm i Hollywood denne uken. Tilly er ikke ekte – hun er en syntetisk karakter laget av komiker Eline Van der Velden. Men da agenter begynte å diskutere å signere henne, gikk SAG-AFTRA (skuespillerforbundet) rett i taket.
Deres poeng? Tilly er bygget på treningsdata fra ekte skuespillere – uten tillatelse. Det er litt som å lage en cover-artist av biter og deler av andre artister, og så late som om det er et selvstendig talent.
📊 Tall som gir perspektiv
- 78% av organisasjoner brukte AI i 2024, opp fra 55% året før
- 28% av amerikanske arbeidere bruker nå ChatGPT på jobb
- Kostnadene for AI-inferens har falt over 280 ganger siden november 2022
- USA produserte 40 bemerkelsesverdige AI-modeller i 2024, Kina hadde 15, Europa bare 3
🔮 Hva betyr alt dette?
Vi befinner oss i et fascinerende øyeblikk. AI er samtidig overhypet og underkommunisert, en boble og en revolusjon, en trussel og en mulighet.
Norge forsøker å navigere dette med en kombinasjon av forskning, regulering og praktisk testing. Det er kanskje ikke like sexy som 100-milliarders investeringer, men det er sannsynligvis mer bærekraftig.
Og mens Jeff Bezos advarer om bobler, fortsetter verden å investere – fordi alle tror de vet når boblen vil sprette, og alle tror de kommer til å hoppe av akkurat i tide.
Spoiler alert: Det gjør de aldri.
